Innlegg

Fjuken

-
Bilde
Opprinneleg ga Fjuken vatn til Skei. Fjellvatnet kjem fjukande ned urda nordafor Bispberget.  Måfåveita Gardbrukerne på dei tre Forbergsgårdene og Mogard ville ta vatn frå Skamsarfossen i Bismoveita ei tid før 1880. Bismoveita gjekk fram til Fjuken og ned langs skiftet mot Skjåkheimen. Gardbrukarane synna Berget bygda så ei grein frå Bismoveita austover mot Bellingsdalen, men det ble ei Måfåveit. Ho kryssa Fjuken vest for gardsvegen til Skei og heldt høgda på nordsida av Fjuken til midt i Skriujordet. I Bellingsdalen er veita borte, men i skiftet mellom Bellingsdalen og Gamleheimstredet finn ein ho att i bakken i Gamleheimstredet. Truleg finn vi ikkje spor av veita gjennom Bellingsdalen fordi ho gjekk i trolag ved av kryssing av dei fire små grøvene frå kjelder i lia ovafor Bellingsdalen. Veita heldt fram i randen utafor Bellingsdalsbakken og endte i sand i Hulderholet.  Skeis-Fjuken ved enden av Skogsvegen fra Berger Vatnet i Bismoveita ble teke inn frå Ottaelva fram til 1967. Inntake
Legg inn en kommentar
Les mer

Morten Henrik Kielland

-
Bilde
Morten Henrik Kielland ble født 25.nov 1770 i Stavanger. Hans sønn Gabriel Kirsebom Kielland er min tipp-oldefar. Far: Gabriel Kirsebom Jansen Kielland født 14.des 1724, Sokndal, Hauge i Dalene, Rogaland, død 5.sep 1780, Stavanger. Mor: Birgitte Nyrop Petersen von Fyren født 24.des 1737, Stavanger, død 7.jan 1799 i Stavanger. Gabriel Kirsebom Jansen Kielland Faren var en av Stavanger bys ”eligerede Mænd” og den fjerde største skatteyter i Stavanger. De bodde på Kuholmen i Stavanger. I tillegg til våningshuset var det ildhus, fjøs, krambod, pakkbod, sjøhus og naust. Men Gabriel kjøpte stadig mer i tiden da Morten Henrik vokste opp. Gabriel kjøpte sjøhuset på Jorenholmen og et sjøhus på Skudenes for å ta del i vårsildfisket. Gabriel var en mann som var opptatt av luksuriøst innredning og han var nok en veloppdratt mann med fine manerer. Men han døde bare 55 år gammel i 1780 da Morten Henrik var 10 år. Birgitte ble enke i alder av 43 år. Gabriel hadde tidligere vært gift og hadde 4 døtre.
Legg inn en kommentar
Les mer

Konsul Christian Semb

-
Bilde
Christian Semb er min tipp-tipp-oldefar. Først litt om faren og det miljøet han kom fra. Lars Semb Lars Semb (1755-1822) kom til Norge bare 19 år gammel sammen med sin bror Niels Semb, som ble gift med Nicoline Gude. Begge var uten formue og året var 1774. De var født i Thy på Jylland . Lars fikk arbeid ved Moss Jernverk som dreng med 30 riksdaler i årslønn. Han viste seg å ha evner utenom det vanlige. Kunsten å administrere skal for en stor del bestå i å ha evnen til å finne gode medarbeidere. Eieren av jernverket Bernt Anker, hadde festet seg ved den unge danske dreng som hadde tjent ham i 10 år, og overdro den daglige ledelse til ham i 1785. Lars Semb og hans etterkommere skulle forbli intimt knyttet til Moss jernverk og Moss by i lang tid. Lykken smilte til Lars. Han ble administrerende direktør for jernverket og alle Ankerske gods i en alder av 30 år. Da benyttet han anledningen til å be om Christine Elisabeth Heiberg (1758-1816) sin hånd samme år. Hun var datter til Christen Ol
Legg inn en kommentar
Les mer

Dørkampen

-
Bilde
Fra toppen av Dørkampen mot Gråhø Dersom du starter frå Billingen i Skjåk, så skal du starte på parkeringsplassen på seterstulen. Parkeringsplassen ligg rett vest for der Føysa møter Tora.  Start på DNT-stien til Torsbu, og gå mot aust på brua over Tora etter 100 meter.  Her går det umerka fin sti på nord-vest sida av Store Føysa til der Langevasslågan tar av mot nord. Du skal gå vidare til Blåbergtjønn og nordover til høgaste punktet i Dør. Herfrå finn du lettaste rute opp på Dørkampen. Det er 11 km eller 4 timer inn til Dør. Dei siste 270 høgdemetrane opp på den 1820 meter høge Dørkampen tek ca. 1 time. Innover mot Dør På turen har du gått på gneis. Dørkampen er raudbrun, og bergarten her heiter Ultramafitt. Den består av ei god blanding av olivin, peridotitt, pyroksenitt, serpentinitt og kleberstein.  Vass-Per Vass-Per var ein kjent mann i Skjåk. Namnet var eigentleg Peder Pedersen Dagsgaardødegaard ( 1782 - 1846 ). I pantebok for 6.juni 1842 står det: «Peder Pedersen Dagsgaardøde
Legg inn en kommentar
Les mer