Båtene

Anset på Lesjaverk var båtbygger ved siden av gårdsdrifta. Han lagde gode åfløyer, med årefester han selv fant opp. Trebåten som Adolph kjøpte, holdt fram til krigen. Da var den utslitt av vær og vind etter å ha ligget ute vinterstid. Neste trebåt holdt helt fram til midten av 80-tallet, og det var takket være båthuset som farmor fikk ført opp i 1965. Denne båten døpte vi Moja og den var hvit med en bred postkasserød stripe utvendig og rød innvendig. Den gled lydløst og pent på vannet og var god å ro. Dessuten kom vi inn alle steder med en flatbunnet båt. Hvert tredje år ble båten tjærebredd, og det var som regel Peder Skotte som utførte det. Han var også den som satt båten på vannet fjorten dager før vi kom oppover, for at den skulle trutne. Til tross for godt vedlikehold, tråkket vi til slutt gjennom bunn i båten. Siden bestillingstida for ny åfløy var tre år, kjøpte mor en glassfiberbåt som er veltesikker og ikke trenger vedlikehold.