Spor

Raudberget på Lesjaskog Raudberga stikk opp av grunnfjellet mange stader mellom Lesja og Skjåk i det som blir kalla Tafjord-Grotli-Lesjaskog-komplekset. Raudberga er eit olivinberg som er særs rike på mineral. TGL-komplekset dannar ein Y som strekker seg frå Tafjord  og Lesjaskog til Grotli og ned til Sota i Skjåk. Raudberga er typiske for TGL-komplekset. Raudberga er bygd opp av bergarten peridotitt. Raudberga er sjeldne å sjå på jordoverflata. Raudberga står att som ei høgde i landskapet. Isen har ikkje greidd å skure ned berget. Tafjord-Grotli-Lesjaskog-komplekset Det er bergarten serpentinitt som gjev farga. Den består av minerala serpentin og olivin i noko varierande blanding. Når innhaldet av serpentin går ned og olivin blir det dominerande mineral i bergarten, er det rett å kalle bergarten olivinstein. Overflatefarga er ofte meir gul for olivinstein og meir raud for serpentinrike typar. Rein olivinstein er førebels ikkje funnet. Vi finn også meir grøne lag av...

Stuguflåten bru over Rauma Jeg sendte en epost her en dag til Biblioteket ved Jernbaneverket for å få svar på min farfar sin deltakelse i utbygginga av Raumabanen. Og fikk svar fra Norsk Jenbanemuseum, med kopier av artikler og et flott hefte som vedlegg. Han var assistentingeniør på anlegget fra 1913-18. Der leste jeg også om Stuguflåtten bru. Et byggverk som liksom ikke ruver og teller så mye idag. Men, det skjuler seg storhet på bortgjemte steder. Hør: Hovedspennet er på 30 meter og et hvelv på 10,6 meter på søndre side. 12 mann startet bygginga av stillaset i mars 1921 og det var revet ned i november året etter.  I august startet muringa av steinen som var hogd ut av fjellet. Det var millimeterpresisjon mellom stillas og steinblokker, for brua er selvbærende. Bare stillaset var et byggverk i seg selv. Det gikk med 20 000 arbeidstimer til en kostnad av 48 000 kroner. Altså en timelønn på kr.2,40. Frakt og materialer til stillaset  kostet 52 000 kroner. Det...

Banen er regnet for å være en av de banene som er mest forseggjort. Arbeidet tok til i 1910 og åpnet 29.november 1924. Banen ble planlagt med en stigning på 7,5% fra bunn av Romsdalen opp til Stuguflåten.  Det førte med seg at banen måtte legges i en sløyfe for å komme opp. Rett før Verma stasjon går banen inn i Vendetunellen, som vender retningen på toget med 180 grader. Etter stasjonen går toget inn i Kylling tunnel, deretter ut på Kylling bru i en ny vending over dalen. Hovedhvelvets spennvidde er 42 m. Det er brukt 800 m3 gneis til hvelvet 3200 m3 til murer. Banen passerer også Verma-fallene, Jora ved Dombås og Rauma ved Stuguflåten på steinbruer. Jorabru er faktisk 54 m i spennvidde og er den nest største steinbygde brua i Norden. Det er sagt at etter Svartedauen er Raumabanen det som har betydd mest for Lesja. Det var 14 år med anleggsarbeid og en blomstringstid for Lesja-bygda. Når banen kom i drift var det 34 mann i arbeid med vedlikehold og sikkerhet på strekn...

Alt som glimrer er ikke gull I pinsen i 1656 ble det funnet jernmalm i skogen ovenfor Brygga. Etter noen år med stridigheter i retten, fikk Jørgen Filipsson og Joachim Irgens kongelig privilegiebrev til å bygge Lesja jernverk i 1660. De fikk store rettigheter i en omkrets som strakk seg fra Lesja Prestegård og 8 mil nordover mot Romsdalen. For å få bruksrett til skoger, elver og fosser i denne cirkumferensen, måtte vedkommende få samtykke fra jernverket. Filipsson og Irgens fikk også skatt og tollfrihet på livstid. Sagbruk kunne ikke oppføres av andre og alt tømmer ble brukt til bygging av verket og til trekull og setteved. Alle varer til verket skulle importeres tollfritt, med unntak av silke, og verket fikk rett til å ansette en prest. Det var naturalhusholdning i Lesja. Den krevde at bøndene fikk overskudd av jord – og skogbruksprodukter, som byttemiddel for nødvendighetsvarer. Men nå ga Jernverket folk muligheten til å skaffe varer gjennom annet arbeid. Bøndene på ...

Fra hytteboka 22.04.1940. Herr Kielland med familie! ’Ja, eg må dessverre få gjere Dykk oppmerksam om at når Dykk kjem hit til Solstua igjen, so antar eg det hev hendt mykje her rundt omkring. Eg kan trygt segja at denne fine hytta hev sett ei masse unge soldater, norske soldater i godt humør. Her i dag har det vore ei masse flygemaskiner som hev bomba rundt omkring, og skote på oss og hytta med maskingevær. So det hev vore spendande dagar. Eg vil inderlig vone at denne krigen tek slutt snart, so Dykk får feriere på Solstua i hygge og fred som før. Eg vil herved få lov å takke Hr Kielland med familie for denne hyggelege stund vi har havt her. Tusen takk. Soldat nr.13744 Mauritz Grytebust, Ellingsøy om Aalesund. Etter at Grytebust ble sendt videre med sitt kompani til kampene ved Tretten, overtok Landvernbataljon/IR 11, Lvkp 4, Tropp 3 under Sersjant Olav Monge vakten. Vaktliste: Vesthus/Otterholm 10-12 Gamsgrø/Mo 12-02 Davnes/Misund 02-04 Yrke/Nerland 04-06 Vi h...

Noen sentrale årstall 1350 Svartedauen 1600 Skyldsetting og gjenreising av gardene 1660 Lesja jernverk 1818 Kornkammeret på Mølmen 1890 Nyveien kommer gjennom bygda 1924 Rauma-banen åpner 1940 Verdenskrigen Strande Lesjaskog sentrum der butikken ligger i dag, var folkeløs villmark fram til midten av 1660-tallet. I 1660 ble jernverket etablert og flere av verksfolka slo seg ned på Strande. Strande ble et knutepunkt og omlastingssted mot omverden. Vannet ble en transportåre for alle varer. Med hest og slede over isen på vinteren eller med lektere om sommeren. Jernet som skulle til Håmåren ved Kvam eller stangjernet som skulle til Veblungsnes ble fraktet over Strande. Den første sentrumsfunksjon kom til Lesja med kornmagasinet på Mølmen bare fire år etter at grunnloven ble vedtatt i 1814. Hovedoppgaven til kornmagasinet var å hindre katastrofal mangel på såkorn og at folk sultet i hjel. Når føde var sikret ordnet man seg også åndelig ved å flytte kirka fra Lesjaver...

Eng langs gardsvegen ovanfor Åheim Dette er ein fin tur enten du startar ved Åheim eller ved Bryggen. Turen er 6,3 km tur-retur, med ein høgdeforskjell på 440 m. Viss du startar frå Åheim er det 1,3 km på gardsveg/stig forbi enger og Bank-hytta opp til skogsvegen frå Brandli og mot Lesjaverk. Her lå Gruvlisetra. Gruvlisetra Her er ei gamal setergrend der det var to setrer. Måsådraget Utnytting av utmarka har alltid vore vesentleg for jordbruket på Lesja. I tillegg til setring og sommarbeite utnytta folk før i tida dei viktigaste utmarksressursane mose, lauv og slåttemyrer. Dei siste vi veit som dreiv med lauving og mosetaking, slutta med det på 1950-talet. Måsådråget startar ved Gruvlisetra. Det er eit råk som går heilt opp på snaufjellet og vidare innover heilt til Vangsflya der m.a. Bjølverudgardane samla storparten av sin mose. Mosetaking Mosetakinga vart gjort mellom slåttonna og skuronna. Liten og stor for til fjells, heldt til i små måsåbuer, og bruktefleire dagar...

Det nederlandske investeringsfondet Aquila Capital har kjøpt Småkraft AS, og er dermed eigar av Vålåe kraftverk på Lesjaverk. Omtale av kraftverket: Valåe kraftverk ligger ved Lesjaskog i Lesja kommune i Oppland Fylke. Kraftverket har inntaksdam på kote 878, bestående av et utgravd basseng i fjell med en 3 meter høy og 15 meter bred dam. Vannveien har en samlet lengde på 1640 meter med nedgravd rør på hele strekningen. Kraftstasjon ligger ved kote 630. Bildet er av Vålåfossen ovafor inntaket til kraftverket.

Mardølaaksjonen 1970 var dramarisk. Hvem husker vel ikke bildet av Arne Næss som ble båret bort av politiet? Nå 45 år seinere er det lite å se til kraftutbygginga. Men Mardalsfossen er borte. Mardøla 1970 Den glir sakte og lydløst over en høyde langt borte. Den mørke svarte bilen er langt unna. Tåkeflak siver forbi Sandgrovsnyta. Det er dørgende stille, ennå. Så kommer en bil til og enda en. En hel rekke med mørke truende biler i motlyset mot vest. Til slutt kommer to lastebiler og en buss. Nå hører de motordur som blir sterkere. Kolonnen beveger seg sakte gjennom høyfjellsdalen som de har lært å sette pris på siden leiren ble etablert for to uker siden. Kolonnen stanser kort fra leiren. Motorene stopper, og de hører dumpe smell fra mange bildører. 600 mennesker kommer ut. Truende. Romsdals-hæren! Motaksjonen. Hva vil skje? Vil det komme til håndgemeng og vold? Folkemengden siger utover svabergene og lyngrabbene. Tre megafoner dirigerer folk ut på flankene. Ellers ingen lyd...

Det er mange fine turer å gå med utgangspunkt i veien innover Sandgrovbotn over mot Eikesdalen og Mardøla. Veien tar av fra E136 4,7 km vest for Bjorli. Kjører du for eksempel 4,7 km opp denne veien, kommer du til 2.sving av 3 svinger. Dette er i tregrensa ved Ormeberget. Her går det en sti oppover mot øst til Bjarnebu. Det tar vel en drøy time opp de 3,5 kilometerene. Utsikten er flott over mot Vermadalen og Dønntind.

Bildet er tatt en stille morgen siste dagen i september. Lesjaskogsvatnet ligger som et speil og frosten har ennå ikke vist seg. Likevel er det på tide å legge inn båten nå.

I år har jeg målt kondisjonsfaktoren på 5 større ørret tatt på garn: vekt   lenge 515 g, 36,3 cm, kondisjonsfaktor 1,08 - Meget god kvalitet 610 g, 39,8 cm, kondisjonsfaktor 0,97 - Middel elvefisk-kvalitet 500 g, 35,9 cm, kondisjonsfaktor 1,08 - Meget god kvalitet 320 g, 32,7 cm, kondisjonsfaktor 0,92 - Mager fisk 420 g, 33,9 cm, kondisjonsfaktor 1,08 - Meget god kvalitet Og svært varierende kvalitet gikk også igjen på mindre fisk. En kondisjonsfaktor på 1,0 er god kvalitet. Det er gledelig at fisken ser ut til å være i bedre kondisjon i år enn i fjor. I følge kondisjonstabellen var 3 av de 5 tilfeldige ørretene fra forskjellige fangster, av meget god kvalitet på 1,08. Fisken i steikepanna var største garnfisk i sommer på 1,3 kg.

Regnbue over Bjølosbotn på Lesjaskog. Det kraftige regnet i Romsdalen drev oppover dalen til Lesjaskog. Men her splitta bygene seg og sola titta fram.

Hegren står og fisker dagen lang på Lesjaskogsvatnet.Bildet er tatt med 600 mm linse. Blender 4 på 1/125 sek.

Tre elger la på svøm fra Storrikholodden og over til Aurvika på Lesjaskogsvatnet. Her er kolla og kalven.

Vinkelfallet i Rauma er en vakker plass. Jeg kjenner ikke navnet på fossen. Vi kaller det Vinkelfallet fordi Rauma renner i vinkel her.

I år var det 80 cm med god is på vatnet i påska. Med mark og utsette snøre fekk vi 9 fisk på nokre dagar. Den største fisken var på 0,6 kg som her på bildet. Harren bit ikkje på mark. Vi fekk berre aure.

Isen var trygg på Rauma nedanfor Dammen på Lesjaskog i påska. Nedover her har beveren hogd mange bjørk.

Stubben hadde ikke bare en krans av røtter, men to. Og den hadde ikke bare rottapp, men hele 6 røtter rett nedover fra nederste rotkrans. Vi måtte innunder og få den løs før vi tilslutt fikk jekka opp rota for å sage rottappen. Da var vi tilfredse når trollet var dratt ut. Dette er ikke arbeid, men sport. Vi vant denne gangen. Men oktoberdagene var også varme og vindfulle. Så varme at vi kunne sitte ute å lese en god bok. Anbefales: Snøbarnet av Eowyn Ivey . Det var til og med noen solstreif sjeldne ganger,

Sola bryter gjennom morgentåka på Lesjaskogsvatnet. Det er tida for fine motlysbilder, og her med sola som speiler seg i vatnet.