Foreldrene våre gjorde handel og ærend til små institusjoner som var regelmessige gjennom hele sommeren. Vi handlet med Nygård over disk. Alt over disk. Vi guttunger kjedet oss mens de voksne pratet med andre, ventet på tur eller handlet. Det kunne ta flere timer å få gjort unna en handel. Etterpå slepte vi tunge ryggsekker ned forbi stasjonen og stien bort til Dammen der båten lå. Men det var jo nødt til å bli noen godbiter til oss også på denne måten. Vi handlet oftest på onsdager, så Donald var med i sekken, og jordbær, noe sjokoladepålegg og godteri til kortspillet. Farmor renset og delte jordbær når vi kommer hjem. Nøyaktig. Til og med størrelsen på hvert bær ble vurdert før hun slapp det ned i en av skålene.
Vi hentet posten hos stasjonsmester Østby på Lesjaskog stasjon i mange år. Etter at posten flytta til et hus ved butikken og omlegging til landpostbud hentet vi posten hver ettermiddag i postkassa ved veien. I samme slengen passet far alltid å nå jernbanelinja slik at vi fikk vinke til halv sju toget. Vi spikret opp planker på gjerdet ved jernbanegrinda, og satt til toget hadde passert.
Vi hentet melk på Skottesetra og rømme hvis de hadde det. Farmor elsket rømmekolle og satt melk til surning i kjøkkenskapet. Med sukker og kavring var det himmelsk mat.
Vi kjøpte bensin hos Enok Devold på Lesjaskog Auto. Han var en mann som trivdes best når han fikk prate om jakt. De små kannene våre med bensin til båtmotoren som endatil skulle ha en dråpe olje på seg og ristes, var ikke det han likte best å fylle.
Kommentarer
Legg inn en kommentar