Postkasserød

Tanterholmen

Farmor elsket postkasserød farge i skogen. Gidsken likte at fargen lyste opp i det grønne. Hun fant fram dyrefigurer fra tyriveden, spikret på sitteplater og plasserte stubbene rundt på uteplassene. Hvert år gikk vi rundt og malte opp disse sitteflatene. Vi barna var utstyrt med gammelt og altfor store malerskjorter som dekke oss ned til knærne og hver vår malerkost. Vi malte opp Vaskeplassen, Adamsstuen, under furua ved dammen og andre emkeltstående stubber. Innimellom måtte naturligvis sitteplassene og figurene repareres. Bjørnen, selen eller andre figurer kunne ha fått seg en dult av viltre kalver og kviger. Adolph hadde sin favorittsitteplass mellom to store furuer der han satt og røkte en pipe hver kveld og så på solnedgangen over Liahovdan. Både Adamsstuen og Vaskeplassen, som mor og tante Ester senere døpte om til Bleikeplassen, er senere ombygd. Adamsstuen er murt opp med levegg, støpte sitteplasser, bord og oppmuring for båtplass og brygge. Dammen egnet seg for badminton etter at onkel Arvid og Jacob fylte den med torv. Hver dag spillte de, mens farmor og farfar satt under furua og så på og småsnakket. Ragnar ville så gjerne spille han også, men var for liten.