Sand og torv

Ytterste del av Stårikholodden var en sandodde med furutrær og en liten dam med blåbær-og tyttebærlyng rundt på 1920-tallet. Utenfor dammen var det bare sand og furunåler. Farmor passet i alle år på den lille vegetasjonen som var. Tidlig startet hun sitt livslange prosjekt med å beplante odden.

Alt i 1933 steinla hun gangveien innover odden og la torv rundt hytta. Hun holdt på med dette arbeidet helt fram til krigen. Men det var ikke lett med sønnene Jacob, Arvid og Ragnar som alltid løp utenfor de steinsatte gangveiene og hestene som sparket opp gangveier og ruinerte torven. Arvid hentet store mengder torv med torvtrillebåra i løpet av de første 10 årene. Torven hentet han ved hestetråkket over myra mot jernbanen. Ennå idag kan vi se spor etter hestetråkket som følger strømledningen mot skogsveien på nedre Skottejordet. Dammen ble også fylt opp og torvlagt.

Seinere var odden beite for kalver og kviger, som dro opp torv og tråkket i stykker mye vegetasjon. I en fjellbygd som Lesja var jordbruket basert på utmarksressursene. Alt mulig av beiteland ble brukt for at dyra greide seg i best hold over vinteren. Det var sommerbeitet som ga produktivitet.