Mardøla 1970

Mardølaaksjonen 1970 var dramarisk. Hvem husker vel ikke bildet av Arne Næss som ble båret bort av politiet?

Nå 45 år seinere er det lite å se til kraftutbygginga. Men Mardalsfossen er borte.

Mardøla 1970

Den glir sakte og lydløst over en høyde langt borte. Den mørke svarte bilen er langt unna. Tåkeflak siver forbi Sandgrovsnyta. Det er dørgende stille, ennå. Så kommer en bil til og enda en. En hel rekke med mørke truende biler i motlyset mot vest. Til slutt kommer to lastebiler og en buss. Nå hører de motordur som blir sterkere. Kolonnen beveger seg sakte gjennom høyfjellsdalen som de har lært å sette pris på siden leiren ble etablert for to uker siden. Kolonnen stanser kort fra leiren. Motorene stopper, og de hører dumpe smell fra mange bildører. 600 mennesker kommer ut.

Truende. Romsdals-hæren! Motaksjonen.
Hva vil skje? Vil det komme til håndgemeng og vold?
Folkemengden siger utover svabergene og lyngrabbene. Tre megafoner dirigerer folk ut på flankene. Ellers ingen lyder. Snart står den truende folkemassen i en halvsirkel om teltleiren.

Samvernsleiren ble reist den 26.juli 1970 i Sandgrovbotn på et rålendt og steinete område ved enden av den 18 km lange anleggsveien fra Stuguflåten i Lesja. Leiren var et resultat av at flere interessegrupper for første gang slo seg sammen i kampen mot utbygging av Mardøla. Alliansen var møysommelig brobygging mellom mange interesser som kunne samles om et felles mål. Ikkevoldsteoriene til Arne Næss og Sigmund Kvaløy skulle brukes fullt ut. De skulle danne lenkegjeng og bolte seg fast foran anleggsmaskinene. Alliansen ble kraftig styrket i de to første ukene som leiren besto. Naturvernokkupasjonen ble en mediahistorie. Journalister og tv fra inn-og utland tok seg fram til Sandgrovbotn for å beskrive aksjonen. NVE, Justisdepartementet og politiet visste ikke hvordan de skulle behandle dette nye. Gjorde demonstrantene noe galt når de lå i telt på fjellet? Hadde virkelig NVE retten på sin side for å bygge anleggsveien? Kunne Romsdal politikammer bære bort 400 demonstranter?

Mardalsbotn

Eikesdølene var imot å overføre Mardøla til Romsdalen. De ville gå rettens vei for å omgjøre konsesjonsvedtaket i Stortinget. Romsdølene ville ha arbeid. De ville bygge nå. Etter to uker tok de altså saken i egne hender og sendte ut en budstikke den 6.august om at alle måtte møte ved Stuguflåten med biler kl.19:30. Det var et strategisk valgt tidspunkt. Bare 60 personer var igjen i leiren som beredskap. Resten var reist hjem for å hvile eller for å skaffe nye forsyninger etter to uker i telt.
Halvsirkelen av Romsdalinger vendte sine plakater: ‘Hippies dra hjem.’ ‘Romsdal for Romsdalinger.’ ‘Rampen ut av Sandgrovbotn.’ Tidligere på dagen hadde politiet forkynt for leiren at det var straffbart å nekte å flytte seg, og de truet med bøter.

Politiets trusler imponerte ikke, men Romsdalshæren som står stille og sinte er truende. Noen av de ivrigste går fram og røsker opp teltplugger. Kveldslufta er fortettet av spenning. Da snakker en leder i en megafon: ‘dersom dere ikke aksepterer at leiren flyttes unna anleggstrasèen innen kl.12:00 neste dag, vil vi rydde den nå.’ Alle føler spenningen. Romsdalingene er mange. Vil de bruke vold? Hvordan vil folk reagere? Det går noen lange minutter. Så går Sigmund Kvaløy fram og aksepterer ultimatumet. Stemningen løses opp og det oppstår straks tegn på munterhet og små samtaler. Det er over.

Dagen etter, 7.august kl.03 om morgenen, reiste 25 bygdefolk fra Eikesdalen rundt til Stuguflåten for å bygge opp igjen teltleiren. Etter at Romsdalshæren hadde reist ut av området stengte politiet veien ved Stuguflåten for å hindre nye aksjoner. Eikesdølene bar en folkevogn opp lia forbi politisperringen. Så kjørte de skytteltrafikk inn til Sandgrovbotn og opprettet en ny leir der Samvernsleiren har vært for noen timer siden. Ultimatumet var ikke for dem, og Romsdalingene var borte!

26.august flytter naturvernerne tilbake til trasèen sammen med Eikesdølene. I mellomtiden har debattene gått høyt i media og departement. Naturvernerne har lykkes lenge med sin forhalingsteknikk. Men nå er det nok. Politiet har fått sine fullmakter og møter fram med 50 mann. Klokka 05 en tidlig morgen bærer politiaksjonen bort demonstrantene. I ettertid husker vel alle bildet av Arne Næss som smiler mens han blir bært bort av to politimenn. Dette bildet blir også et symbol for naturvernet i Norge, og ga en radikalisering av økopolitikken. Mardøla falt, men grunnlaget for seinere aksjoner ble bygd. Senere denne høsten går 12000 mennesker i fakkeltog mot kraftutbygging i Oslo og naturvernideologer reiser spørsmålet om ‘Hvem eier Norge?’