Brukseieren

Unge Jacob de Rytter Kielland

Min oldefar med det lange og merkelige navnet Jacob Birgittus Lauritz Elisæus Kielland, hadde en fetter på Karlslyst, Jacob de Rytter Kielland. Begge kalte seg selv for Jacob Kielland, som til daglig var det mest praktiske.

Min oldefars store interesse var gårdsbruk og hagedyrking. Han nedla et stort arbeid i sin egen hage, og besøkte så ofte som mulig sin fetter på Karlslyst og sin venn Laurits Anton Jessen på Øvre Eggen i Skogn, og kom oppkvikket hjem fra disse besøk. Både Jacob de Rytter Kielland og Jessen i Skogn var agronomutdannet fra landbrukshøyskolen på Ås.

Jacob de Rytter Kielland

Jacob de Rytter Kielland ble født 23. aug 1853 i Bergen av foreldrene postmester Jacob de Rytter Kielland og Elchachrima Kielland født Biering fra Falster i Danmark. Ved dåpen i Bergen Domkirke to måneder seinere var den 21 år gamle halvsøsteren Anna de Rytter Kielland, seinere Holtermann, skipsmegler Lorentz A. Holtermann og kjøpmann Nicolai Holtermann faddere.

Elisabeth Krogness
1811-1904

Biering-slekten kommer fra Danmark. Vi skal seinere bli kjent med Elchachrima sin søster Elisabeth som giftet seg til Johan Rikard Krogness og Karlslyst.

Kielland-familien stammet opprinnelig fra gården Kjelland i Sokndal. Slekten kom til Stavanger og delte seg i en kjøpmannsgren i Stavanger og en embetsmannsgren. Foreldrene til postmesteren i Bergen var Anna de Rytter og sogneprest Morten Henrik Kielland.

Det er sannsynlig at familien de Rytter, som sies å komme fra Mecklenburg, opprinnelig stammer fra Holland, fordi familiens eldste medlemmer skrev seg for de Ruyter. Kjøpmann i Stavanger Henrich de Rytter 1714-61 og hans sønn postmester i Stavanger Jacob Henrichsen de Rytter 1743-1807, brukte et armert skip med tre master i sitt segl.

Neste i rekken var Anna de Rytter 1770-1833, som giftet seg med sogneprest Morten Henrik Kielland. De fikk to guttebarn. Den ene ble hovedkasserer for Norges Bank i Trondhjem Gabriel Kirsebom Kielland og den andre ble postmester i Bergen Jacob de Rytter 1803-70, Postmesteren hadde en rytter med våpen på skjoldet og en halv springende hjort på hjelmen i sitt våpen.

Undervisning var et privilegium

Elcha og Jacob de Rytter Kielland

De foreldre som hadde råd til det og ønsket å gi sine barn en undervisning som kunne være til hjelp seinere i livet, var nødt til å skaffe dem skolegang i privatskoler. Det var en sann rikdom av privatskoler i Bergen. Det var særlig barn av embetsmann- og kjøpmannshjem som kjøpte plass til sine barn fra tidlig alder. Det var lesning, skriving, regning og en god porsjon kristendomskunnskap på timeplanen. Skoletiden var til vanlig kl.9-12 og kl.3-5 med bare et frikvarter. Som regel hadde elevene fri hver onsdag og lørdag ettermiddag, og skoleferien var på 5-6 uker. «Skolemor» tok imot elevene i sitt hjem og plasserte dem ved et langbord i dagligstuen, og elevene ble undervist av ufaglærte ofte fra kirken. Mye av undervisningen var individuell, og ofte ble de eldste elevene brukt på omgang for å undervise de yngste barna.   

Jacob begynte på skolen når han var 7 år og gikk videre på Bergen katedralskole fra 1863 og tok eksamen der 5 år seinere. Det var en privat skole som tok sikte på å utdanne elevene for universitetsstudier. I 1870 var han konfirmant og fikk nesten utmerket godt som karakter. Han kom fra et rikt hjem med store ressurser og var tydeligvis skoleflink. Bare 14 dager etter konfirmasjonen døde faren, og moren som kalte seg selv for Elcha Kielland, solgte boligen i rode 16-13 i Bergen og flyttet til Foswinckels gate på Nygård i Bergen som enke og rentenist med barna.  

Karlslyst

Johan Richard
Krogness 1814-72

Etter konfirmasjonen var Jacob et år på et handelskontor i Bergen, før han i 1871 var hos sin tante Elisabeth og onkel, brukseier og stortingsmann Johan Richard Krogness på gården Karlslyst i Hommelvik. Krogness representerte Søndre Trondhjems amt på Stortinget fra 1854 til han døde. På Tinget sto han for en liberalistisk linje, nært knyttet til karer som venstremannen Johan Sverdrup, Ole Richter og Johannes Steen. Disse tre ble alle seinere statsministre. Johan Sverdrup blir ofte nevnt som «den norske parlamentarismens far».  Johan Richard Krogness var gift med Elchachrima Kielland sin søster. Morens tanke var å forberede Jacob til landbruksskolen, og det var nettopp det som Krogness også la opp til ved å ta inn familie på Karlslyst. Men Krogness døde da han var på vei til Stortinget i Kristiania. Det var året etter at Jacob kom til Karlslyst.   

Jacobs søster Elise Kielland skriver slik om morens søster Elisabeth Krogness på Karlslyst: Kl.5 om morgenen var huset på benene. Middagen ble servert kl.11 om formiddagen. Det var stor gjestfrihet. Stedets beliggenhet midt mellom storbyen og det rikt befolkede Stjørdalen, og vertsfolkets popularitet, trakk uavlatelig gjester til gårds. Den ene vognladning etter den andre kunne kjøre opp for døren og undertiden nødvendiggjøre inntil tre middagsanretninger. Sommer etter sommer var også huset fullt av slektninger, unge og gamle. Vi byens barn fråtset i all landsens herlighet med tykkmelk og vaflene til mellommaten med alt det som kom for dagen fra «tante Lises» skuffer som aldri ble tomme. Det var dog ikke først og fremst de materielle nytelser som gjorde utslaget, det var «tante Lises» kjærlige deltakelse i alt vi gjorde og hennes hjertelige velkomstkyss og varme omfavnelse vi satte aller mest pris på. Om det var oppe i de beste bærbakkene, på fjorden for å prøve fiskelykken, med fryd å klatre inn i et bjørnehi eller på halsbrekkende tokt i ås og hei, kjente vi det som noe kostelig å komme hjem til «tante Lise».

Karlslyst

Dette var store kontraster til arbeidsfolk. Farfaren til Johan Nygaardsvold bestemte seg for å bygge seg et hjem på Nygårdsvollen under Karlslyst. Johan Richard Krogness hadde ikke noe i mot å få en ny, sterk og arbeidsdyktig husmann. Det var alt 23 husmenn under gården. Rydding av en ny plass langt inne i villmarka burde påskjønnes mente Krogness, men da kontrakten skulle skrives, ble det ikke tatt hensyn til nybrottsarbeidet. Leien ble satt til 5 spesidaler for året med arbeidsplikt etter tilsigelse og ellers til enhver tid som Karlslyst trengte arbeidshjelp. Det var beiterett kun for egne husdyr som hørte til husmannsplassen, og plassen fikk rett til brensel i skogen, men bare fra kvist, gamle stubber og nedfallstrær.

Elisabeth Krogness ble enke i 1872 og hun flyttet året etter til Dronningens gate 12 i Trondhjem. Da hun døde i 1904 bodde hun på Kveldheim i Strinda som lå på Holtermanns veg 1 like nedenfor der Lerkendal stadion ligger i dag.

Jacob gikk på Ås høyere landbruksskole i tre år, og kom deretter tilbake til Karlslyst som utdannet agronom. Mens Jacob var på Ås kjøpte Roberth Weidemann Karlslyst i 1873 av Elisabeth Krogness.

Weidemann var gift med en amerikansk dame. Han kom fra opphold i Amerika, men bestemte seg etter få år å reise tilbake dit. Da ansatte Weidemann Jacob som gårdsbestyrer på Karlslyst. 

Nelly Eitzen 1855-1924

Jacob fylte 20 år under oppholdet på Ås og han ble kjent med den 18 år gamle piken Nelly. Hun var datter av kjøpmann og dansk visekonsul på gården Belsjø hovedgård i Frogn, Jørgen Eitzen og kona Fredrikke Heiberg. Det var tydeligvis et forhold som matchet. Jomfru Nelly og gårdsbestyrer Jacob giftet seg 29. sep 1878 i Drøbak med lærer på Ås høyere Landbruksskole Oluf Thesen og bokholder på Ås og Nellys svoger Jens Christian Schandorff Delphin som forlovere. Nellys foreldre fikk forresten 13 barn, men bare fire av dem ble gift. 

Eitzen-slekten stammer fra vevermester Bertel von Ejsøn i Kristiansand. Forfedrene var innvandret fra Eitzendorf, en liten landsby nord for byen Hoya ved elven Weser i Tyskland.

Barna

Det gikk et knapt år før datteren Elisabeth ble født 20.jun 1879 i Hommelvik. Hun ble døpt 14.aug med disse faddere: frøken Marie Fredrikke Biering som var adoptert av Elisabeth og Johan Richard Krogness, Konsul Jørgen Jakob Eitzen, Hustru Fredrikke Eitzen, brukseier Robert Weidemann, fru Elchachrima Kielland, agronom Laurits Anton Jessen og min oldemor frøken Sara Baumann.

Familien på Karlslyst 1894. Jacob lener seg på bjørka.

Johan Richard Krogness ble født 1.sep 1880 i Hommelvik. Sønnen ble døpt 10.okt med disse faddere: handelsmann Kristoffer Wellén, enkefru Elisabeth Krogness, løytnant Fredrik Herford Kielland, frøken Marie Jacobine Caroline Seierstad, landbruksingeniør Gudbrand Tandberg og frøken Hulda Eitzen.

Fredrikke Kirstine Eitzen ble født 27.sep 1882 i Hommelvik. Hun ble døpt 5.nov med fadderne: jernbanekasserer Paul Edvard Dahl, frøken Oline Nilsen, Farger Bernhard Brenne, frøken Thora Dahl og min oldefar og kjøpmann Jacob Birgittus Lauritz Elisæus Kielland.

Barna fremst, Jacob stående t.h.

Jørgen Jacob Eitzen ble født 16.des 1883 i Hommelvik. Han ble døpt 3.feb 1884 med fadderne: stasjonsmester i Hommelvik Carl Adolf Krogh, hustru Henrikke Krogh født Lysholm, Pharmaceut H. Dahl og frøken Marie Biering.

Samme måned 25.februar var Jacob de Rytter Kielland fadder for min farfar Adolph Kielland, sønn av Sara Baumann og Jacob Birgittus Lauritz Elisæus Kielland.

Nelly Eitzen ble født 15.des 1885 i Hommelvik. Hun var hjemmedøpt 31.jan 1886 av pastor Høyer med fru Krogness og fru Varlo som vitner. Fadderne var bruksbestyrer Herman Varlo, fru Elise Jenssen, Nellys bror agent Harald Eitzen og Jacobs søster fru Elise Kielland.

Elchachrima Kielland hadde flyttet fra Bergen og bodde nå i Akersgata 61 i Trefoldighet menighet i Kristiania. Hun døde av lungebetennelse 25.des 1887.

Nelly og Jacob kalte opp sin neste sønn etter Jacob og Jacobs far. Jacob de Rytter Kielland ble født 31.mai 1888 i Hommelvik. Han ble døpt 3.aug med fadderne Konsul Jørgen Jakob Eitzen, fru Elida Warloe, agent Daniel Stoltz og frøken Ida Biering.

Beboere 1891	Født	Fødested	Yrke
Jacob de Rytter Kielland	1853	Bergen	Gårdbruker
Nelly Kielland	1855	Drøbak	-
Elisabeth Kielland	1879	Hommelvik	-
Johan Richard Kielland	1880	Hommelvik	-
Fredrikke Kielland	1882	Hommelvik	-
Jørgen Kielland	1883	Hommelvik	-
Nelly Kielland	1885	Hommelvik	-
Jakob de Rytter Kielland	1888	Hommelvik	-
Pouline Andreassen	1860	Hommelvik	Barnepike
Marie Monsen	1866	Bugsnæs	Kokkepike
Gurine Berentsen	1871	Hommelvik	Kokkepike
Lauritz Johansen	1859	Ørlandet	Rosdreng
Johan Pettersen	1860	Malvik	Stalldreng
Poul Severin Pettersen	1856	Værdalen	Kjører
Oline Hendriksen	1862	Alstahaug	Budeie
Marit Johansdatter	1871	Meråker	Budeie

Det siste barnet var Fredrik Christian Biering Kielland, som ble født 18.apr 1891 i Hommelvik. Han ble døpt 7.juni med fadderne handelsmann Lars Eriksen, enkefru Elisabeth Krogness og frøken Josefine Wefring.

Alle disse fadderne var nært knyttet til Karlslyst enten gjennom familie eller som venner. De representerte også viktige forretningsmessige forbindelser for brukseieren på Karlslyst. Jacob hadde kjøpt Karlslyst av Robert Weidemanns arvinger da han døde i 1885, og var fra da av kalt brukseier eller av arbeidsfolket for proprietæren.

Kart over Malvik med Hommelvik

Hommelvik

Fra midten av 1800-tallet utviklet Hommelvik seg til et ekspansivt industristed. Basert på tidligere småskalavirksomhet ble Hommelvigens skibsværft etablert. I tillegg ble det etablert bomullsspinneri, eddikkokeri, møllebruk, brennevinsdestilleri, teglverk, jernstøperi, og flere sagbruk. Industriveksten kan delvis knyttes til gode havneforhold, fossekraft, god tilgang til arbeidskraft, risikovillige lokale jordeiere og kapitaleiere i Trondheim. Eiere av Karlslyst, Johan Richard Krogness og Jacob de Rytter Kielland sto bak det meste av industrietableringene. Med planene for Meråkerbanen ble det stor etterspørsel etter tømmer og trelast til banen. Kielland-bruket gikk for fullt, og teglverket ved Homla leverte mye av mursteinen som anlegget trengte.

Med byggingen av Meråkerbanen og koplingen til det svenske jernbanenettet 1880-åra, ble Hommelvik enda mer interessant for investorer, bl.a. som utskipningshavn for svensk tømmer. Hommelvik stasjon ble opprettet for ekspedering av tog, reisende og gods på Meråkerbanen i 1881. Men det skulle gå ennå 20 år før banen nordover fra Stjørdal mot Steinkjer ble åpnet.

Hagetrappen på Karlslyst, Jacob og Nelly bakerst

Stemmerett

Før 1884 var det bare embetsmenn og gårdbrukere som eide eller bygslet matrikulert jord som hadde stemmerett på landet. Med Johan Sverdrups regjering og innføring av parlamentarismen i Norge, ble stemmeretten utvidet til alle over 25 år og med lignet antatt årlig inntekt med minst 500 kroner.

Det var 12 husmenn under Karlslyst og 10 menn over 25 år som var faste arbeidere på gårdsbruket, sagbruket, teglverket eller i skogen om vinteren. Brukseier Kielland var en stri høyremann. Han så at helst alle som arbeidet hos ham stemte med Høyre ved det første stortingsvalg etter stemmerettsutvidelsen. Det var kun en som Kielland visste ikke ville stemme med Høyre. Det var Anders Nygaardsvold, far til Johan.

Ved skatteligningen i 1885, var alle faste dagarbeidere og husmenn under Karlslyst lignet med en antatt inntekt på 500 kroner unntatt en, og det var Anders Nygaardsvold, faren til Johan.

Johan Nygaardsvold

På begynnelsen av 1900-tallet var Hommelvik preget av sterke klassemotsetninger, som også resulterte flere konfrontasjoner mellom arbeidere, borgerskap og myndigheter.

Johan Nygaardsvold

Johan Nygaardsvold (1879-1952) ble født på husmannsplassen Nygårdsvollen en halv mil ovenfor tettstedet Hommelvik i Malvik. Plassen lå under storgården Karlslyst og var ryddet av Nygaardsvolds bestefar.

På teglverket og sagbruket under Jacob de Rytter Kielland, der faren til Johan arbeidet, hadde husmennene pliktarbeid med 12 timers dag, mens det var 10 timers dag på de nye og moderne trelastbedriftene. Som tømmerfløter gikk Nygaardsvold i spissen for å få brukseieren på Karlslyst til å senke arbeidsdagen til 11 timer. Nygaardsvold fikk med seg andre unge arbeidere og sendte søknad om nedsetting av arbeidstida til Kielland. Søknaden ble overraskende imøtekommet av Kielland, men «på betingelse av at de utførte like mye arbeid på 11 timer, som de før hadde gjort på 12 timer».  

Men det var også trivelige hendelser med brukseier Kielland. Som gutt var Nygaardsvold ivrig med snarer og feller i skogen.  Etter at kuene var tatt hjem fra marka, satte Johan opp fallstokker for fugl og hare etter alle dyretråkkene oppover åsene og innover dalene. Prisene på småvilt var ikke store, men de kronene han tjente kom godt med. Prisen på tiur var 60 øre og på hare 50 øre. Han fikk solgt mesteparten i Hommelvik der brukseier Kielland var den største avtaker.

Da farfaren døde en vinterdag med store mengder snø, fikk de hjelp med hester og folk fra brukseier Kielland for å brøyte den lange veien innover skogene fra Karlslyst og opp til Nygårdsvollen.

Den gamle brua over elva mellom Karlslyst og veien opp mot Nygårdsvollen ble revet vekk to ganger av flom og isgang. Begge ganger sendte Kielland folk oppover for å bygge ny bru. Den siste gangen kom han selv oppover for å lede arbeidet. «Nå skal vi bygge en bru som skal stå imot både flom og isgang», sa han. 

Nelly Kielland i stua på Karlslyst

Brukseier Kielland ble sett på som en barsk og myndig herre. Han tålte ikke opposisjon fra sine arbeidere, og slett ikke at noen av husmannssønnene tok seg arbeid andre steder i Hommelvik. De skulle selvfølgelig arbeide hos ham. Kielland sa også kraftig fra hvis noen av disse guttene gikk ledig hjemme. Ved grove brudd på disiplinen eller på aktelse eller underdanighet, ble det avskjed på stående fot med ordene: "«Ut av gården!» Da varslet Kielland alle andre arbeidsgivere i Hommelvik om ikke å ta inn vedkommende i arbeid. Men det hendte også at unggutter kom tilbake til Karlslyst og ble blant Kiellands beste og mest betrodde arbeidere.

Hvis det var en mindre uenighet eller feil i arbeidet, begrenset det seg til: «Vær så god, gå hjem og hvil deg en uke.» Etter uka var alt i orden igjen fra Kiellands side. 

Kielland var av den gamle patriarkalske typen arbeidsherrer. Han kunne være oppbusende og hastig til sinns. Han virket både brysk og brutal, men de som lærte ham nærmere å kjenne, forsto snart at han hadde et godt hjerte. Kielland kjente alle sine husmenn og arbeidere, deres familier og deres økonomiske og sosiale forhold. Han praktiserte ikke de gamle husmannskontraktene om pliktarbeid og dagsbetaling. Rett nok var det 11 timers arbeidsdag til 9,60 kroner i uka. Men da arbeiderne ba om 10-timers arbeidsdag og 12 kroner i uka 5 år seinere, ble det straks innvilget. Kielland spurte Johan om det var han som hadde skrevet søknaden om bedre lønn, og Johan bekreftet det. Da sa Kielland: « Ja, jeg kunne skjønne det. Du ligner på faren din.» 

Hjelp

Jacob de Rytter Kielland

Dersom noen av husmennene eller arbeiderne kom i vanskeligheter enten økonomisk eller ved sykdom, fikk de alltid hjelp av Kielland. Han visste at Johans far lå syk vinteren 96-97 og lot Johan og broren få en riktig fin skogteig å hogge ved elva nedenfor Nygårdsvollen. Det var ikke hogd der på mange år. Skogen sto stor og grov, og var så tett at det var vanskelig å komme til med sag. Guttene tjente godt den vinteren, og det var også det Kielland ville. 

Faren til Johan ble syk i lang tid. Da sendte Kielland lege og medisin opp til Nygårdsvollen. Før faren døde forsto brukseieren at det måtte bli for mye for moren å passe huset og hjelpe den syke både natt og dag. En sommerdag kom Kielland selv kjørende til Nygårdsvollen med en sykepleierske som skulle være i huset så lenge hun trengtes. De fikk også ta annen ved i gårdens skoger enn kvist og råtne stubber. 

I 1897 døde faren, og 18-årige Johan overtok som familieforsørger. Da ble moren og Johan enige om å snakke med Kielland om framtida. Han forsto at det ville bli vanskelig for moren og veslebroren å klare seg der oppe på Nygårdsvollen når Johan og den andre broren reiste ned til Hommelvik på arbeid. Kielland fortalte at han hadde planer om å utvide teglverket, og ville gi Johan og broren fast arbeid der. Kielland ga familien en byggetomt nede i Hommelvik, og tilbød også at han skulle få sine folk til å rive husene på Nygårdsvollen og få tømmeret kjørt ned til våren. Kielland kjøpte også de to kyrene som familien hadde.   

Kiellands folk flyttet husene på Nygårdsvollen ned til Hommelvik og Johan slo seg ned der med familien. Så begynte han som fri lønnsarbeider på det moderniserte teglverket på Karlslyst, der han arbeidet side om side med sin kommende hustru. 1899 bygde brukseieren på Karlslyst, i spissen for et nytt Hommelvik Industri A/S, også opp et nytt moderne sagbruk, som skulle baseres på lønnsarbeid og ikke pliktarbeid. 

Statsministeren

Johan Nygaardsvold var en norsk politiker fra Arbeiderpartiet, stortingsrepresentant i over tretti år og statsminister fra 20. mars 1935 til 25. juni 1945. I krigsårene, var Gubben som han ble kalt, sammen med kong Haakon 7 en samlende figur i den norske motstandskampen. Ved siden av Einar Gerhardsen er han blitt stående som den mest ruvende lederskikkelsen i Arbeiderpartiet i det tjuende århundre. Nygaardsvold var også personlig populær innen alle politiske partier.

Ordfører Kielland

Jacob Kielland med følge på utflukt til Stjørdal

Jacob Kielland var ennå gårdsbestyrer for Weidemann, når han i 1883 ble valgt inn i styret for Malvik og Hommelvik meieri. Det ble bygd et hovedmeieri på Malvik og en silingsstasjon i Hommelvik. Hovedmeieriet skulle produsere smør og ost. På silingsstasjonen skulle det også være butikk for salg av melk, fløte, smør og ost. Men alt to år seinere skilte fellesmeieriet seg og Hommelvik fikk sitt eget meieri. Det var en betingelse for å levere førsteklasses produkter at gårdene hadde et renslig fjøsstell. Derfor innførte meieriet en fjøsbefarings-komite som skulle inspisere alle fjøs to ganger i året, og Kielland ble valgt inn i den første komiteen. Kielland satt i styret for meieriet til han flyttet til Trondhjem i 1912. 

Malvik ble egen kommune i 1891 etter å ha blitt utskilt i fra Strinden herred. Det var bare folk med eiendom som kunne velges til offentlige verv, og de gikk inn i styre og stell som for øvrig var ulønnede verv. Så var da heller ikke kommunens inntekter store. Kielland betalte 440 kroner i skatt av en inntekt på 11 500 kroner i 1894. 

I 1884 oppnevnte herredstyret i Strinda en byggekomite for kirke i Hommelvik der Kielland deltok. Under byggingen ble Kielland eier av Karlslyst, og skjenket byggearbeidet en gave på 2000 kroner. Kirken ble innviet en maidag i 1887. Kielland ble også kirkeverge fra 1891-1904. 

Kielland var høyremann og ble valgt inn i kommunestyret i Malvik i 1891. Han var den som fikk flest stemmer av alle. Fra 1893 var han viseordfører, og i 1896-97 var han ordfører. I 1895 tok Kielland initiativ til å opprette et telefonselskap for Hommelvik og Malvik. I 1899 ble han branntakstmann sammen med skomakerne Morseth og Stokbak. De fikk i oppdrag å legge fram forslag om organisering av brann- og feiervesenet i Malvik. Kielland var også medlem i skolekommisjonen og fattigkommisjonen. Han var åstedsforlikelseskommisær 1893-1927, der oppdraget var å mekle i mindre gjeldssaker og steder der noe straffbart hadde skjedd. Forlikskommisjonen hadde også domsmakt i disse sakene. 

Kielland var direktør for Strindens Sparebank 1893-97. 

Karlslyst Elverk med Kiellan i mørk dress

Gaarden Karlslyst Electrisitetsværk

Kielland bygde «Gaarden Karlslyst Electrisitetsværk» i 1900 til belysning og kraftforbruk på Karlslyst. Fra inntaksdammen gikk det en 6 toms rørledning til kraftstasjonen og en tusen meter lang kraftledning til Karlslyst. Fallhøyden var 50 meter og kraftverket hadde en kapasitet på 12,5 hestekrefter. Kielland brukte anlegget til 1912 da gården ble solgt.    

Jacob, Jacob og Laurits

De var nære venner de to fetterne Jacob og Jacob, og Laurits Anton Jessen. Jacob de Rytter Kielland og Laurits var begge agronomer fra samme kull på Åa, og fetter Jacob var mer interessert i gårdsbruk og hagedyrking enn å være bokholder hos sin svigerfar Carl Baumann i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskap i Trondhjem. Fetter Jacob var sønn til bankkasserer Gabriel Kirsebom Kielland som var Jacob de Rytter Kiellands onkel. 

Som brukseier drev Jacob en omfattende virksomhet. Utenom gården drev han teglverk, sagbruk og skipsrederi. Jacob var en dyktig og moderne innstilt jordbruker. Han skaffet maskiner og innførte nye og moderne driftsformer. Han vant seg ry som oppdretter av husdyr og var kjent for sine Telemarks-kuer og hester. Jacob var engasjert som prisdommer på husdyrutstillinger i stor omkrets. Som hestedommer fungerte han uavbrutt i 35 år. Jacob var en meget dyktig og landskjent hestekar. Alt på 1880-tallet var han dommer og starter under de første travløp som ble arrangert i Trondhjem. Løpene ble kjørt etter den nedlagte jernbanelinja fra Sluppen gård til daværende bygrense, omtrent der Holtermannsveien nå går. Man kjørte enkeltvis 800 alen rett fram og tiden ble notert. 

Jessen på Øver-Eggen under innhøsting

Også Laurits Jessen var interessert og kyndig i hesteoppdrett og var mye brukt som skjønnsmann ved remontering. På hesteutstillingene benyttet man ofte anledningen til å få militære hester godkjent for bruk i hæren, såkalt remontering.

Jessen kjøpte Over-Eggen i Skogn i 1886. Han hadde vært gårdsbestyrer på Karlslyst og eier av Fossem i Stod. Den tidligere eieren på Over-Eggen var fra Holtermann-familien, som Jacob de Rytters far i Bergen var en god venn av. Jessen var en dyktig jordbruker som fulgte med tiden og tok nye driftsmåter i bruk. Blant annet tresket han ute på åkeren med en Termænius trøske og en Case traktor med jernhjul som motor. 

Disse gledene med å ale opp hester og dyrke jorda fikk min oldefar Jacob Kielland bare ta del i på helger eller i ferier. Men det løste seg også for ham på et vis til slutt. Da Singsaker gård begynte å utparsellere tomter, var det ikke lenge før Jacob fant en mulighet for å flytte. Familien flyttet til «Nordflaten» i Nedre Allè 14 på Øvre Singsaker i 1894 sammen med Sara sine foreldre, Carl og Caroline Baumann. Singsaker var på den tiden et jordbruksområde, og de nye villaene lå på tidligere innmark mellom Lillegården og Singsaker gård. Tomtene var store og innbød til hagedyrking, og Jacob startet ivrig opp med hagedyrking av grønnsaker, bær, blomster og prydbusker. 

Skirenn

Det første skirenn i Hommelvik ble holdt ved Karlslyst i 1896 med brukseier Jacob de Rytter Kielland som arrangør. Det ble konkurrert i både langrenn og hopp, og flere kjente skiløpere deltok. De brukte ski av bjørk fra Svendsås og gikk med en stav. Staven var også med når de hoppa. Blant deltakerne var også Jacobs sønn, den 16 år gamle Johan Richard Kielland. Han hoppet med opptrekkerstil med krokete knær og bøyd kropp. Lengste hoppet hans målte 10 meter. Langrennet gikk fra tunet på Karlslyst over Lunden, opp til Damgjerdet, over Hestmarka til Svian og tilbake til Karlslyst. 

De andre skirennene ble arrangert av Kielland i fellesskap med brukseier Jenssen rundt århundreskiftet med mange lokale gutter fra Hommelvik. I 1903 ble Hommelvik skiklubb stiftet og klubben arrangerte sitt første renn i 1904 på Karlslyst. 30-kilometeren gikk fra Karlslyst innover marka til Stammyrvatnet, Håsetdammen og ned Kleiva til Karlslyst. 

Konkurs

Karlslyst 1894-Johan Richard, Valborg Dahl,
Fredrikke, Elisabeth, Jørgen

Den feberaktige og mangfoldige industrireisingen i Hommelvik kom på toppen av en langvarig økonomisk oppgang, men omkring 1900 ble høykonjunkturen brått avløst av en depresjon som høsten 1901 medførte stans også i bedriftene på Karlslyst. 

Sommeren 1899 brant den gamle Kielland-saga. For å bygge opp et nytt sagbruk og å ta over teglverket og trelasttomtene ble Hommelvik Industri A/S stiftet.  Kielland og Jenssen i Mostadmark satte inn alle sine eiendommer i selskapet. Svenske aksjonærer sørget for driftskapital. 

Sagbruket var meget moderne utstyrt, med stavskjæreri og høvleri og med omtrent 50 arbeidere. Ledelsen av drifta var for dårlig, og det ble mye stopp i arbeidet på grunn av reparasjoner. Produksjonen kom ikke opp i det volum som var planlagt. Selskapet gikk konkurs i 1901 og eiendommene ble solgt til konsul Ivar Huitfeldt. 

Familien på Karlslyst ca.1905

En kort periode flyttet familien fra Karlslyst til Trondhjem, der de bodde i en leilighet i Rosenborg gate 27 like ved Bispehaugen skole og Kristiansten. På sørsiden av Kristiansten bodde Jacobs fetter Jacob Kielland med sin familie på Singsaker. Som naboer i de andre leilighetene bodde skomaker Gunnar Gran fra Sverige, sorenskriver Peter Anton Lorentzen fra Holmestrand, kjøpmann Anton Lorck fra Trondhjem og kontorsjef Anders Johan Nilsson fra Halmstad. 

Tilbake til Karlslyst

Fru Nelly Kielland fikk skjøte på Karlslyst i 1903 av Huitfeldt og Nelly, Jacob og familien fortsatte å drive gården ennå i 10 år, men nå var det Johan Richard som var bruksbestyrer etter endt landbruksutdannelse. Det var en betydelig eiendom med 400 mål dyrka jord og store skoger. Ved folketellingen i 1910 var familien godt etablert på Karlslyst med tre av barna som ennå ikke var gift og med 8 tjenere og gårdsarbeidere i tjeneste. 

Voksne barn

Elisabeth

Den eldste datteren Elisabeth Kielland (1879-1977), var den første som giftet seg og flyttet ut med handelsbetjent i Trondhjem Sverre Matheson (1876-1928) i 1900. Sverre var sønn av kjøpmann Valdemar Matheson og Caroline Elise Schmidt, og ansatt i sin fars manufakturforretning "Jacob Matheson" i 1898. Etter farens død i 1912 ble han medinnehaver. De bosatte seg i Nedre Møllenberggate 54 på Bakklandet, og seinere i «Heimstua» på Øvre Singsaker. I 1920 bodde de i Hagerupsgate 10 og Sverre var nå grosserer. De fikk fire barn. Elisabeths bror Fredrik Christian Biering Kielland var butikkbetjent og kontorsjef hos Jacob Matheson fra 1906. 

Elisabeth var etter mannens død i 1928, bestyrerinne på Nordenfjeldske Dampskibsselskaps lintøylager til 1945. På sin 90-årsdag kunne hun fortelle dette til Adressavisen: «Vi hadde en lys og lykkelig barndom på Karlslyst. På gården hadde vi omkring 50 melkekyr og opptil 16 hester. Far var nemlig en ivrig hestekar, og hadde mange fine dyr, både travere og arbeidshester. Han innførte også ponnier fra Island.

Vi førte er stort hus, og særlig sommertiden var huset nesten alltid fullt av gjester fra fjern og nær. Når julen nærmet seg, kjørte vi rundt til de mange husmannsplassene med julekaker og annet godt, og annen juledag var det alltid stort selskap for alle husmannsfamiliene med bevertning og underholdning på Karlslyst. Det var også gevinster til festdeltakerne – både griser og sauer.

Jørgen 1911

Min far var en lystig herre som fant på meget morsomt. Han var en god venn av komikeren Martin Kvænnavika, alias apoteker Olaf Berg fra Steinkjer. De to kjørte ofte rundt i den berømte bilen «Den røde Pimpernell». Etter at far flyttet til Trondhjem og bosatte seg i Wilhelm Storms gate, skrev Martin til far under adresse Vind og Orkans gate, og brevet kom fram.» 

Den neste som forlot hjemmet var Jørgen Kielland (1883-1965). Han reiste til Canada i 1904 og endret navnet sitt til George Jacob Chelland. Året etter kom han til Amerika og bosatte seg i 1912 i Boston.

Han giftet seg i 1913 med Helen Berg Andersson (1882-1978) fra Ryd i Sverige. De fikk to barn. George Chelland arbeidet fra 1918 som bilmekaniker og startet egen bilforretning i 1922. Han trakk seg tilbake fra forretningen i 1950, og bosatte seg følgende år i St. Petersburg, Florida. 

Fredrikke og Trygve Brænne

Fredrikke Kielland (1882-1972) giftet seg i 1906 med Trygve Brænne (1881-1948) i Hommelvik, og flyttet til Trondhjem.

Trygve var sønn av fabrikkeier og statsråd Bernhard Brænne og Eline Aune. Trygve var utdannet ved Trondhjem tekniske Læreanstalt og ved Lennings vevskole i Norrköping.

Etter et studieopphold i Tyskland 1903-04 ble han bestyrer av Bernhard Brænne Ullvarefabrikk i Brattørgata 5 med 40 arbeidere. Han ble medeier 1916 og ved farens død 1927, disponent i Bernhard Brænne A/S, hvor han ble enestyrer 1932. Fabrikken produserte ulltepper, reisepledd, sjeviot, vadmel, strikke- og vevgarn.

Fredrikke og Trygve fikk to barn mens de bodde i Søndregate. 

Nelly og Andreas Anderssen

Nelly Kielland (1885-1979) var oppkalt etter moren. Hun giftet seg med Andreas Anderssen (1879-1945) i 1908 i Hommelvik og flyttet med ham til Drøbak.

Andreas var sønn av sogneprest Anders Anderssen og Ingeborg Andrine Jordbræk, og født i tidligere Sollia kommune i Østerdalen. Anderssen kom til Evje med familien da faren ble ansatt som prost i distriktet i 1883. Etter oppvekst i Evje prestegard fikk han militær utdanning. Han ble sjøoffiser i 1900 og tok eksamen på Sjøkrigsskolens øverste avdeling i 1903. I to perioder 1910-16 og 1919-28 var han sjef for torpedobatteriet på Oscarsborg festning ved Drøbak. Etter det ble han pensjonert fra tjeneste i Forsvaret, og var bare tjenestepliktig i krig. Han arbeidet i denne perioden som disponent for A/S Hvistendal kullforretning i Drøbak og seinere som losoldermann og havnefogd. 

9. april 1940 tjenestegjorde Anderssen som nestkommanderende på Oscarsborg festning. Anderssen var blitt tilkalt av oberst Eriksen for å være sjef for torpedobatteriet. I morgentimene 9. april fikk ikke oberst Eriksen kontakt med sine overordnede i forsvarsdepartementet og marinen. Han ga på eget initiativ ordre om å åpne ild fra kanonbatteriene på festningen mot de tyske krigsskipene. Kanonilden gjorde stor skade. Da et stort og langt fartøy kom sigende i mørket – det som seinere viste seg å være den tyske krysseren Blücher – sende Anderssen avgårde to torpedoer fra torpedobunkeren og Blücher var dødsdømt. Slik ble Anderssen «evdølen som torpederte Blücher». 

Nelly og Andreas bodde Drøbak hele livet og fikk tre barn. 

Johan Richard i midten

Johan Richard Kielland (1880-1948) giftet seg i 1913 med Anne Kirkaune (1893-1962) i Strinda. Anne var datter av gårdbruker Peder Larsen Kirkaune og Eline Nyhus. De fikk fire barn. Johan gikk Sem landbruksskole i Asker, og deretter Askov landbruksskole i Danmark. Etter dette bestyrte han Karlslyst for sin far til gården ble solgt i 1912. Men før dette hadde Johan fått to barn utenfor ekteskap. Det første barnet var en gutt som ble født i 1902 med en jente fra Namsos. Det andre barnet var også en gutt. Det var i 1908 med Johanne Pettersen Kulbotten. Johan og Johanna bodde sammen på bruket Bakken da Harald ble født. Etter giftemålet med Anne var Johan forpakter på Øverøyen i Meldal, bestyrer på Bogstad gård i Vestre Aker, forvalter på Ekeberg gård i Bærum, Østråt gods på Ørlandet og gårdsbestyrer ved Thamshamn gård i Orkanger. Fra 1930 var han kompresskjører ved Orkla Metall smelteverk. 

Jacob Kielland (1888-1968) giftet seg i Trondhjem med Elise Fredrikke Holtermann (1890-1943) i 1915. Hun var datter av skipsfører Liso Fredrik Dahll Holtermann og Wilhelmine Karoline Tandberg i Trondhjem.

Holtermann-slekten innvandret fra Hannover med Henrich Holtermann fra Rothenburg til Bergen i 1673. Fra hans to sønner stammer de bergenske og trønderske linjer. 

Jacob ble utdannet som maskinist ved Trondhjems tekniske skole og var 1915 ansatt på Svalbard. I 1920 var han ved Rena kartongfabrikk og 1921 ved meieriet på Tynset.

I 1922 ble han maskinmester ved Orkla metall smelteverk i Orkanger, og arbeidet der til han sluttet i 1956 og bosatte seg i Orkdal. Jacob og Elise fikk to barn. På sine eldre dager og etter at Elise døde, giftet han seg på nytt med Hilma Jonsen fra Reitan i Holtålen.   

Fredrik Kielland (1891-1972) giftet seg i 1920 med Ingrid Kvenild (1893-1962). Hun var datter av soussjef i nordenfjeldske Kreditbank Arne Olaf Kvenild og Thora Johanne Widerøe i Vollabakken 19 i Trondhjem. Når broren Jacob giftet seg med Elise i 1915 var Fredrik og Ingrid forlovere. Fredrik bodde da sammen med sine foreldre Nelly og Jacob i Vilhelm Storms gate 4, mens Ingrid bodde med sin mor i Nyveien 10 på Ila.     

Etter giftemålet bodde de nygifte hos Fredriks foreldre i Vilhelm Storms gate 4 til 1924.

Fredrik var ansatt i manufakturforretningen Jacob Matheson, som var firmaet til storesøster Elisabeths mann i Trondhjem. Fredrik var der fra etter middelskoleeksamen i 1906 til 1930. Han hadde egen konfeksjonsforretning for damer i 6 år i Nordregate 12, mens de bodde på Ila. De flyttet opp i Schnitlers vei 6 ovenfor Ila og Fredrik var etter det ansatt i Vinmonopolet i 10 år og fra 1946 speditør ved Norsk Ståltaugfabrikk i Trondheim. 

Ingrid Kielland var litterært interessert og skrev ungpikeboken «Petra i Skottland» og noveller, samt aktuelle vers i dagspressen. 

Utflukt med barn og barnebarn.Jacob i midten

Trondhjem

Nelly og Jacob måtte selge gården igjen i 1912 på grunn av uheldige spekulasjoner. Da Kielland reiste fra Karlslyst, mintes alle ham som en god husbond og en bra arbeidsgiver. 

De slo seg ned i Arilds gate 8 på Ila i Trondhjem. Ennå bodde sønnen Fredrik hjemme, og det var nok her han traff sin blivende kone Ingrid Kvenild som bodde like ved. Et år seinere ser vi at de hadde flyttet til Arkitekt Christies gate 4 ved nåværende Kalvskinnet skole, og ennå et år seinere til Vilhelm Storms gate 4 i nabogata. 

Norsk Fôrstoffabrikk

Kielland-familien 1917

Nå i 1916 var Jacob disponent for Norsk Fôrstoffabrikk. Fabrikken hadde tatt over mølla ved utløpet av Leirelva fra Frøsetvatnet som i dag er regulert til drikkevannskilde og heter Store Leirsjø. Fôrstoffabrikken produserte beinmel og såpe i mølla. Kontorlokalene til Fôrstoffabrikken lå der Jacob bodde i Vilhelm Storms gate 4.

Langs Leirelva og nedover til utløpet i Nidelva, bodde det mye folk som tok vann fra elva. Fram til 1924 ble det bare verre, og vannet ble kalt en suppe. Fra Fôrstoffabrikken kom det et tykt skumlag av et fettstoff som og ga en forferdelig stank, kunne Adresseavisen melde.  Da Helserådet i Leinstrand behandlet saken hevdet disponent Kielland at Leirelven ikke har vært matelv, men brukselv i over 100 år. Helserådet så på Leirelva som drikkevann og besluttet at for å fortsette driften, måtte Fôrstoffabrikken slippe sitt utløpsvann i lukket ledning til Nidelven. Samtidig vedtok kommunen å demme opp Frøsetvatnet som drikkevannskilde, og Fôrstoffabrikken ble avviklet. 

Kraftfôrfabrikken

Aksjeselskapet Kraftfôrfabrikken ble stiftet 17.aug 1922 med en aksjekapital på 30.500 kroner. Styret besto av bokholder Tilbert Hannemo, Eidsvoldsgate 49, brukseier Reidar Jenssen, Hommelvik og brukseier Jacob Kielland, Vilhelm Storms gate 4. Selskapets disponent var Jacob Kielland. 

Fabrikken ble startet opp i leide lokaler etter Nidaros teglverk på Rønningssletta på Lade. Her ble det produsert fôr og gjødningsstoffer fra fisk- og slakteri-avfall i hermetikkindustrien.  Det ble fra første stund klaget over forpestet luft og fryktelig stank fra fabrikken. Sildeavfall ble kokt i åpne kjeler. Hovedgata på Rønningssletta ble seinere til den nåværende Stjørdalsveien. Her bodde det tre arbeidere, en omnibuskusk, en fyrbøter og en banevokter, altså ansatte ved jernbanen, og folk med andre yrker. 

Også arbeiderne ved fabrikken klagde, og i august 1924 brøt det ut konflikt mellom ledelsen og arbeiderne med opphav i arbeidskontrakten. Arbeiderne krevde både høyere lønn og rett til å organisere seg. Fagforeningene i Trondhjem engasjerte seg og blokkerte anlegget. 

Det ble en tung tid for disponent Kielland, og midt i denne striden døde kona Nelly Kielland 22.nov 1924. Hun ble gravlagt på Tilfredshet gravlund. 

Disponent Kielland og styret ga ikke etter før i desember, og bedriften kunne starte opp igjen. Likevel kunne bedriften levere et meget godt resultat neste vår med et overskudd på 9.400 kroner. De hadde foredlet et tusen tonn råstoff til 200 tonn kraftfôr og 27 tonn sildeolje. Det arbeidet 11 mann på fabrikken. 

Et innlegg i Dagsposten 16.februar 1926 klagde over staken fra Kraftfôrfabrikken i Østbyen, og spurte hvorfor ikke sunnhetsmyndighetene griper inn. Bedriftens styre svarte 19.februar at fabrikkens virksomhet vel må være å foretrekke framfor den tidligere praksis å la avfallet fra hermetikkfabrikkene bli tømt som fyllmasse i Ladalen. 

Jacob de Rytter Kielland og pipen

Det ser ut som leiekontrakten for lokalene ikke ble fornyet, og disponent Kielland og Kraftfôrfabrikken måtte se seg om etter nye produksjonslokaler. 3.mars 1927 skriver Arbeider-avisa at Kraftfôrfabrikken ikke får tillatelse til å starte opp virksomhet i et tidligere røkeri i Leksvikens gate 2 på Lade. Og grunnen var den forferdelige stanken. Senere samme år meldte avisa Nidaros at Kraftfôrfabrikken kjøpte Orkanger Sildoljefabrikk i Børsa like ved Orkanger grense. Den lå ved siden av en hermetikkfabrikk.

Alt neste år gikk de i gang med ominnredning og innstallering av nye maskiner. Som før på Lade var fabrikken avtaker fra hermetikkindustrien for å lage sildemel, fiskemel og beinmel. 

Pensjonist

Jacob var 77 år i 1930 og sto oppført som disponent for Kraftfôrfabrikken til da. Men også etter dette fortsatte han som aktiv, nå i Fredrik Kielland A/S damekonfeksjon i Nordregate 12. 

Avisa Nidaros skrev våren 1932: «I år skal spaserkjolen ha flere farger, gjerne en mørkere grunnfarge med lyse innslag. Det ble framvist mange fikse kombinasjoner på mannequin-oppvisningen på Britannia fra Fredrik Kielland a/s, som også hadde mange nydelige variasjoner i tekjoler, selskapskjoler og sommerdrakter. En drakt med kort jakke i det nye afghalaine i den sterkt moderne røde farge var morsom, med lyse strømper, sorte sko og sort hatt. Nytt av året er at blusen igjen skal henge litt utenpå spaserskjørtet. En variasjon var sort skjørt, gul bluse og sort lakkbelte. Alle dagkjoler, drakter og kåper gikk til midt på leggen. Fra samme firma ble det vist en rekke delikate sommerkjoler og drakter i silkeplett. En kornblå drakt med terrakotta bluse og kornblå skjevhatt med roser i blusens farge under brettet, virket som den rene sommerdag. Blått såes ganske meget, fra kornblått til det lyseste pastell. Årets store sommermote blir spettete stoffer, mørke prikker på lys bunn og omvendt.»   

Jeg lurer på hva Jacob tenkte om dette å se på mannekeng-oppvisning. Han som hele livet vært opptatt av å produsere nytte-produkter som jordbruksvarer, trelast, murstein og kraftfôr. Dette var nok noe helt nytt. Men som den glade laks han var med mye humor, så han nok på de lette og smekre Trondheims-lottene med interesse og kanskje en god kommentar innimellom. Kanskje han også nå for alvor innså at dette var en ny verden, fjert fra den han var vokst opp i. Det var også på denne tiden han pensjonerte seg.
Forretningen ble lagt ned i 1936. 

Jacob med datteren Elisabeth og hennes familie

Jacob pensjonerte seg for godt og skrev seg som forhenværende brukseier Jacob Kielland med adresse i en leilighet i 2.etasje i Dronningens gate 27 i Trondheim Adressebok for 1932. Her bodde han resten av livet. 

Jacob de Rytter Kielland døde 30.nov 1941. Han ble gravlagt på Tilfredshet gravlund.