Lesjaskog

Noen sentrale årstall
1350 Svartedauen
1600 Skyldsetting og gjenreising av gardene
1660 Lesja jernverk
1818 Kornkammeret på Mølmen
1890 Nyveien kommer gjennom bygda
1924 Rauma-banen åpner
1940 Verdenskrigen

Strande

Lesjaskog sentrum der butikken ligger i dag, var folkeløs villmark fram til midten av 1660-tallet. I 1660 ble jernverket etablert og flere av verksfolka slo seg ned på Strande. Strande ble et knutepunkt og omlastingssted mot omverden. Vannet ble en transportåre for alle varer. Med hest og slede over isen på vinteren eller med lektere om sommeren. Jernet som skulle til Håmåren ved Kvam eller stangjernet som skulle til Veblungsnes ble fraktet over Strande.

Den første sentrumsfunksjon kom til Lesja med kornmagasinet på Mølmen bare fire år etter at grunnloven ble vedtatt i 1814. Hovedoppgaven til kornmagasinet var å hindre katastrofal mangel på såkorn og at folk sultet i hjel. Når føde var sikret ordnet man seg også åndelig ved å flytte kirka fra Lesjaverk til Lesjaskog i 1855. Den andre sentrumsfunksjon var skysstasjonen på Mølmen.

Kyrkjekretsen hadde et folketall i 1930 på 268, i 1960 på 294 og i 1980 på 225.
De 8 navngårdene på Lesjaskog er Lie, Øverlie, Enstad, Slettom, Skotte, Sæter, Bjølverud og Brandli.

Skotte
Sør-Skotte 13/2 på 3 mark og 7 øre, ligger i Kyrkjekretsen som strekker seg fra Einbu-gårdene til Brandli.  Skottegarden ble delt i 1760 i Nord og Sør-Skotte. Mot vest er gårdene avgrensa av Skottåa. I 1870-årene gikk Skottåa med skott tre år på rad og tok med seg husmannsplassen Skottlykkja mellom veien til Nord-Skotte og Skottåa. Skottåa tok seg nytt far, slik at garden Slettum eier en liten teig øst for Skottåa. Der veien tar av opp til Nord-Skotte, ligger Stor-lykkja som er skilt ut fra Skotte.

Garden er trolig ryddet 600-800 i vikingtida. Garden lå brakk fra Svartedauen i 1350 da 2/3 av folket på Lesjaskogen døde. I 1600 ble Skotte ryddet opp igjen. Kongen krevde eiendomsretten til gården straks den ble ryddet og skyldsatte gården. Brukeren måtte betale sin skyld eller skatt til kongen.

Under skottetoget i 1612, ble Skotte brent ned. Hovedbygningen på Sør-Skotte er fra 1646.  I 1660 pantsatte kongen alle sin gårder på Lesjaskog til jernverkseieren Jørgen Fillipson. Pantet ble ikke løst inn og Fillipson testamenterte senere Skotte til Oslo skole, som fikk den overdratt i 1705. I 1728 kjøpte den nye jernverkseier Ziegler, Skotte av Oslo skole.

I 1745 gjorde brukeren Pål Eriksen fra Lie makeskifte med Ziegler og ble selveier. I 1760 fradelte Pål Eriksen Sør-Skotte fra hovedbruket, og overdro den fradelte gården til eldste sønnen Erik.
I 1815 var nettoformuen på 420 000 kroner i 1980-verdi.

Matrikkelkommisjonen i 1866 mente gården var tålelig godt dyrka og gikk med overskudd. Historikere mener at det var fordi Skottegården var den eneste gården på Lesjaskog som hadde rugåker.
Sør-Skotte grenser i øst mot Bjølverud og Sæter. Grensa mellom Bjølverud og Sæter går over Steinen i Steinvika, og over Vesleøya der Nettodden stikker ut på skrå fra Stein. Vi kaller Nettodden for Mohrodden. Mot sør grenser Sør-Skotte mot Lesjaskogsvatnet. Nedenfor jernbanelinja ligger Nedre Myre, Stårikholodden og Skottholen. Skottholen er halvøya som Hopehytta ligger på.