Husforstanderen
 |
| Husforhörslengder 1852-62 |
Ingrid Jonasdotter 1849-1936 fra Göteryd er min morfars mor. Hun kom fra en vanskelig barndom på landsbygda, gjennom en tid som mor til tre uekte fødte barn, til å bli høyt respektert husholderske for en riksdagsmann.
Ingrid ble født 31.oktober 1849 av foreldrene Jonas Abrahamsson (1790-1868) og Johanna Danielsdotter (1811-84). Ingrid ble døpt i Göteryd kirke 3.november med halvbroren Johannes og søskenbarn på Näs Skattegård og Näs Mellangård som vitner.
Näs Skattegård
Faren hadde reist fra Kvänslöv ved Ljungby etter konfirmasjonen som 15-åring. Etter 10 år med gårdsarbeid flere steder fikk han arbeid på Näs Skattegård i 1815. Her ble han kjent med datteren på gården og giftet seg 26 år gammel med Catharina. Nå ble han eier av halve Näs Skattegård, og tre år seinere kom også farens bror Jöns, og tok over den andre halvdelen av gården.
Näs Skattegård ligger ved Helge Å like nord for Delary og vest for Älmhult. En skattegård var en større gård der eieren betalte inn full skatt til kongen eller staten, i motsetning til andre bruk og torp som hadde redusert skatt. Skattebonden var en selvstendig bonde som eide og brukte sin egen jord.
Åkerjorden ble fordelt mellom grendas bønder i forhold til gårdenes størrelse. Hver bonde fikk sin andel av den beste jorden, og på samme måte den mindre gode og dårlige jorden. Det var rettferdig å gjøre det slik, men på denne måten ble bøndenes dyrka mark spredt på flere små felt på flere forskjellige steder. En bonde kunne eie små felt på opptil femti forskjellige steder. Utenfor den dyrka jorden, var det felles beite på enger og felles skoger for alle bønder i grenda. Her høstet bøndene høy og her hadde de sine husdyr på beite.
Mennene arbeidet på feltene med såing og høsting, slapp hester og kyr på beite, ga fôr til grisene og lagde kjøkkenredskaper. Om vinteren hogg bonden trær til bygninger og ved. Kvinnene arbeidet med matlaging i en kjele på peisen, de bakte og tok vare på kjøttet etter slakting, og de var øl-bryggere. Kvinnene spant, vevde og sydde klær.
Det var en fin tid. Jonas og Catharina fikk 6 barn, før Catharina døde av brystsykdom i 1838.
Året etter giftet Jonas seg for andre gang med Johanna Danielsdotter (1811-84), som han hadde truffet blant tjenestefolkene på nabogården Näs Mellangård. Johanna hadde vært i arbeid der i 5 år. Jonas var nå 48 år og Johanna var 27 år. Johanna og Jonas fikk fire barn:
• Carl var født i 1840. Han flyttet til Broby i 1862 og arbeidet ved jernbanen fram til 1872 da han ble soldat. Han var soldat fram til 1880 da han var løsgjenger og sporene etter ham blir borte. Carl Jonasson var ugift i 1880.
• Jøns ble født i 1841, men døde knapt to måneder gammel.
• Anna Stina 1847-1914. Hun var ugift og bodde hos sin mor Johanna. Hun døde 67 år gammel av lungebetennelse på Näs Skattegård.
• Ingrid ble født 31.okt 1849. Hun var mor til min morfar Albert.
Barn- og undomstid på Näs
Ingrid ble født inn i en stor familie. Jonas Abrahamsson og hans hustru Johanna Danielsdotter hadde 2 levende barn sammen, Jonas hadde 6 barn fra forrige ekteskap, og Johanna hadde 3 barn fra sitt forrige ekteskap.
 |
| Näs Skattegård bygd 1860 |
Moren ble langvarig syk og bodde på stesønnens gård i Traryd i to år fra 1855.
Ingrid begynte på folkeskolen i 1856. Da var det bare hun og to andre av de yngste barna som bodde på gården. Ingrid var 14 år når hun var ferdig med skolen i 1863. Faren var gammel og moren som nå bodde på gården igjen, fikk betegnelsen fattig og sykelig. Ingrid ble konfirmert i 1865 i Göteryd kirke og fikk nå etternavnet Jonasdotter etter sin far. Hun hadde da betegnelsen fattig ved seg.
Osby
I 1862 ble jernbanen bygd gjennom den vestlige del av Osby
som var en tynt befolket landsby-idyll med åker og eng. Det var også et
steinete og kupert skogsterreng med mye myr. Innen fire hundre meter fra den
nybygde jernbanestasjonen var det bare kirken, prestegården, klokkergården, to
andre gårder og noen små hus.
Stort sett alle i sognet var i kirken i Osby minst en gang i uka. De kom fra Marklunda, Segutslycke, Svanshals, Hasslaröd og andre plasser. Det var ikke bare for å delta på kirkelige handlinger, men like gjerne for å høre nytt. Kirken var den tidens informasjonskanal. Presten representerte det offenlige med sin informasjon og folk fortalte nyheter og rykter på kirkebakken. Ungdom møttes og utvekslet hemmelige tegn, stjålne blikk og historier om kjærester, venner og fest som idag.
Det var to km fra Marklunda til kirken, og enda litt til fra Kälsved, Trekanten, Bökeberga og Segutslycke via Marklunda. Landsvägen kom nordfra Trekanten og møtte veien fra Segutslycke i Marklunda. Gårdeierne kom i sin hesteskyss med familie, drenger og piker. Torpere, mange piker og drenger som var på tjeneste i Osby-trakten og fattige kom gående. Praten kom igang mellom naboer og kjente alt på kirkeveien og fortsatte på hjemveien. Alle kjente alle eller ble kjent med hverandre.
Det var stort behov for arbeidskraft i Osby på den tiden da Ingrid kom hit. Under 1800-tallet var det flere gullsmeder, fargere, kobberslagere og hattemakere i virksomhet på Trekanten. Den gang var det sognet som ansatte alle håndverkere. Det var status å være håndverker, og de ble regnet som en mellomklasse.
Ingrid var pike i huset til kobberslager Gustav Julius Ljunggren og hans familie i to år. Når Ingrid var 19 år ble hun kjent med den unge drengen Olof Ågren på snart 15 år noen steinkast unna i Marklunda. Våren 1869 ble Ingrid gravid. Mine DNA-treff er bevis på at Andreas Ågren er min tipp-oldefar. Han hadde to sønner som kunne være den biologiske faren: Gustaf på 20 år og nevnte Olof.
Ida
Høsten 1869 byttet Ingrid arbeid og var pike i huset til torper Per Månsson i Marklunda i nabolaget til familien Ågren. Her fødte hun sitt første barn. Ida ble født utenfor ekteskap 7.januar 1870 i Marklunda. Dåps-vitnene var tanten Ingrid Israelsdotter og hennes mann Samuel Johansson, og Ingrids halvbror Elias Jonasson. Familien til Gustaf eller Olof Ågren så på Ingrid som en dårlig kvinne, og ingen erkjente farskapet.
Ingrid Jonasdotter fikk absolusjon av presten i Osby kirke under gudstjeneste søndag 20.februar. Absolusjon betyr å få syndenes forlatelse. På denne tiden betød det individuell skrifting. Dette skjedde i sakristiet i kirken med bare presten og tre eller fire vitner til stede. Men absolusjonen ble etterpå proklamert klart og tydelig for kirkelyden. Slik ble hun blinket ut for forsamlingen, og sett ned på av folk flest.
Velferden til uekte barn ble som oftest sikret gjennom frivillig innsats fra slektninger og venner som fosterbarn. Ofte orket ikke mødrene ydmykelsen med å bli fornedret, og forlot barna. Morens fremmedgjøring i samfunnet var nesten alltid en stor og livslang lidelse for henne og for familien. 5 år seinere ble Ida satt bort til tante Ingrid og mannen Samuel Johansson. De var barnløse og ble Idas fosterforeldre.
Lædergarveriet i Marklunda
Etter fødselen tidlig i 1870 og i knapt to år, var Ingrid pike i huset til handelsmannen Carl Fredrik Bergqvist, hustru Ulrika Charlotta Holmstedt og deres familie i Lædergarveriet i Marklunda. Olof Ågren bodde også i huset. Han ble konfirmert dette året og var 15 år.
Bergqvist hadde tidligere vært handelsmann og eier av Bjerkagården i Broby, og slo seg nå opp i Osby. Men handelsmannen gikk konkurs og Ingrid måtte flytte fra Marklunda. Ingrid og datteren Ida kom til Kälsved like nord for Marklunda i 1871. Olof ble sendt til gårdsarbeid en mil unna i Åbrolla.
Kälsved
Kälsved er en bygd like nord for Osby, som ligger 1,5 km etter grusveien vest for Trekanten. Det er et vakkert kulturlandskap og veien som fører inn går mellom brede steinmurer. Her er det uvanlige kulturobjekter på et kupert beite med store stein-blokker.
Bygden besto av fire gårder, alle av den skånske typen med husene bygd rundt et tun i firkant. Den gården som i dag kalles Sigrids gård, ble kjøpt på auksjon av Sigrids far, Jöns Svensson. Her var Ingrid pige på gården til den 34 år gamle Jøns Svensson til også han gikk konkurs året etter. Det var et vakkert lite sted med et bolighus med 6 tapetserte rom, bygd etter amerikansk mønster og med en romslig kjeller. Til gården var det også en stall med losji og drengkammer og en hage på fire mål.
Jöns Svensson ønsket å være konge på sin gård, og Gud nåde den som talte imot hans syn. Også kirkens menn var oppmerksom på hans sterke vilje. Han tok heller bøter enn å overholde kirkens regler. Den som ville ha høyere lønn, ble raskt fortalt at han ikke var verd den lønn han hadde. Hvis Jöns ikke fikk den prisen han ba om for sine flettede sponkorger eller lagging, fikk varene heller ligge og råtne.
Det var nok nøden som gjorde at Ingrid måtte holde ut her. Men på en eller annen måte må hun ha gjort seg bemerket med tjenesteiver og godt arbeid, for hun kom til gode forhold i Segutslycke. Hvis man ikke likte seg på gården eller torpet, ble man likevel året ut. Det var skammelig å slutte tidligere. Når man sluttet, pakket man ting i kisten, og lagde et knytte av det som ikke gikk ned i kisten. Bonden fra den nye gården kom alltid og hentet med hest og vogn. Ofte var det gråt når man forlot sitt sted, for man hadde festet seg til hverandre. Og så bar det avsted til sin nye skjebne. Flyttedagen var 24. oktober.
Segutslycke
 |
| Segutslycke |
Ingrid fikk tjeneste som pike hos kronolänsmann Per Persson i Segutslycke etter tiden i Marklunda og Kälsved i 1872. Per Persson var født i Vankiva i Hässleholm vel tre mil sør for Osby. Etter konfirmasjonen ble han lærling som landmåler. Dette var et nytt yrke i Sverige og arbeidet gikk ut på kartlegging av landområder for å definere eiendommen økonomisk og juridisk. Persson ble som 23-åring ansatt hos greve Axel Hugo Raoul Hamilton som landmåler på godset Ovesholm ved Kristianstad under en stor ekspansjon av godset. Her var han i 10 år før han ble ansatt som skriver og seinere lensmann i Broby, og deretter Osby. Han giftet seg som 44-åring i 1862 med Clara Sophia Joachimsson. Paret fikk ikke barn, men tok til seg Anders Otto Wejdling fra Broby som fostersønn. Han var 10 år når Ingrid fikk tjeneste i Segutslycke. Det var to drenger samtidig med Ingrid på gården. De bodde i drengestuen.
Dette var huset til toppen av borgerskapet i Osby. Gården
til kronolänsmannen var velstående, men ikke så stor at den kunne brødfø hele
huslyden. Men lensmannen hadde godt betalt arbeid ved siden av gården.
Husforhør
 |
Kronolänsmannens gård, foto 2019 |
Husforhøret ble lyst i kirken søndagen før og folket på gården hvor spørringen skulle holdes, reiste raskt hjem for å gjøre i stand. Det ble sendt bud på slakteren og korn fra mølla. Brygget ble satt på og klærne gjort i stand, for nå skulle gården ta i mot alle bosatte i Segutslycke. Det ble lest heftig i dagene før. Piker og drenger leste høyt og hørte hverandre. Da den store dagen kom, ropte presten inn folk etter bosted og registrerte folket.
Selve forhøret kunne begynne ved nitiden på morgenen og ble innledet med vanlig sang. Så var det bønn. Deretter begynte forhøret, og vanligvis skulle alle til stede lese hvert sitt vers fra Luthers lille katekisme. Deretter fulgte spørsmål for å bestemme folks kunnskap om kristendommen. Etter en pause kl.12 kunne presten stille spørsmål som folk fritt kunne besvare og dermed vise sin gode kunnskap om kristendommen.
Under selve høringen vurderte presten leseferdighet og kunnskapsnivå i kristendommen og registrerte dette i husforhørslengden. Mange var sikkert nervøse for denne høringen, og glad og lettet etterpå. Da var tiden inne for en fest med et bugnende bord med god mat.
Under forhøret ble pikene tilbudt risgrøt og kaffe på kjøkkenet. Og i drengestuen ble drengene invitert på brennevin, brød, smør og svin fra husets lager. Det gikk alltid galt for noen som ble funnet igjen i gjødselsbingen eller på tømmergulvet i fjøset. Eldre menn og kvinner ble tilbudt middag, som ble servert i stua på gården og besto hovedsakelig av svinekjøtt og fårekjøtt eller kyllinger. Krumkaker eller Skånsk spettkake ble ofte også tilbudt, vanligvis brakt av en slektning som var invitert til å delta for å servere kaker. Oftest ble presten og hans vaktmann igjen til middag.
Prestenes oppgave ved husforhøret var å vurdere hver og en i fire kategorier: innenat-lesing, Den lille Katekisme, forklaring og forståelse av det man leste. Karakterene ga presten ut fra hvor god kunnskap om kristendommen personen hadde. Presten forhørte folk i Fader vår og De ti bud. Men det som var enda viktigere var karakteren i innenat-lesing og forståelsen av det man hadde lest. For å være en god kristen, måtte man være i stand til å lese fra katekismen og Bibelen og ha reflektert over hva man leste.
Lesekunnskapen i Sverige var overraskende bra. Allerede på 1700-tallet kunne opp til 90 % lese. Det var imidlertid mange færre som kunne skrive. Skriving ble ikke spredt på bred front før grunnskolen ble introdusert i 1842.
Det var vanligvis farens oppgave å lære barna å lese, og
foreldrenes felles ansvar for å undervise barna i den kristne troen. Så tok
presten over for å forberede barn til å være klar for sin første nattverd. Karakterskalaen
var: God - Forsvarlig - Nyttig - Svak
Da Ingrid bodde i Osby, Segutslycke og Bøkeberga 1867-80 fikk hun hver gang karakterene: Forsvarlig i innenat-lesing og nyttig i Lille Katekismen, forklaring og forståelse.
Albert
 |
| Albert 1909 |
Fire ganger i året var det store husdyr-markeder i Osby. Et av markedene ble holdt tidlig i januar. I Marklunda var det gjestgiveri og skysstasjon. Det var vanlig at gjestgiveriet var fullbelagt under Nyttårshelgen. Ingrid var da 25 år. Kanskje var det her Ingrid møtte barnefaren til Albert, som etter mine DNA-treff var enten Gustaf eller Olof Ågren. Begge guttene bodde da hjemme på torpet til faren. Gustaf bodde hjemme og hjalp faren med arbeidet på torpet. Olof bodde også hjemme, men tjenestegjorde som dragon i Skånska Dragonregementet, kompani Östra Göinge, rode Kälsved.
Det var liv og røre på markedet i Osby. Dagen før på markedsaftenen var folk samlet i tusen-tall. Det var både Skåninger og Halländinger som kom hit. Det var ikke bare ærlige landsbyboere og bønder med sine geiter, kyr og okser, men også folk med sine gamle arsenikkbehandlede hester, landeveishandlere med sitt krims-kram og hyggelige spillemenn med fiolin. Her var også håndverkere med laggete trevarer, kurver, ljåer, skjærer, hornarbeider og hatter. I markedet fløt brennevin som kunne kjøpes for småpenger. Slagsmål og kortspill hørte også til.
Albert ble født 9.oktober 1875 i Segutslycke utenfor ekteskap. Vitnene ved dåpen var Ingrids tante Anna Israelsdotter, hennes mann Samuel Johansson og Olof Ågrens venn Peter Johansson. Ingrid fikk igjen absolusjon av presten i Osby kirke under gudstjeneste søndag 14.november 1875.
Bøkeberga
Etter absolusjonen flyttet Ingrid med barna Ida og Albert en kilometer over engene nordover til Stumpatorpet i Bøkeberga. En av naboene i Bøkeberga var Ingrids tante Ingrid Israelsdotter og hennes mann Samuel Johansson som drev et torp. Ingrid bodde i Bøkeberga med barna Ida og Albert i knapt to år.
Ida ble fosterdatter hos torpare Samuel Johansson og Ingrid Israelsdotter i Bøkeberga. Ingrids tante Ingrid Israelsdotter var 57 år og mannen hennes Samuel var 56 år. De var barnløse. Ida tok etternavnet Samuelsdotter etter sin fosterfar ved konfirmasjonen.
Tilbake til Osby
Etter to år flyttet Ingrid med Albert til Osby i 1877 til husvære på torpet til Bengta Johannesdotter. Mannen hadde rømt 10 år tidligere og Bengta satt igjen med to voksne barn på torpet.
Ingrid og Albert flyttet igjen i 1878 til husvære og tjeneste som pike i Klockargården i Osby hos organist og kantor Olof Paulsson fra Hästveda og hustru Else Nilsson, datter av gårdeier og handelsmann Pehr Nilsson. Klockargården lå ved jernbanestasjonen i Osby. Gården hadde tre piker og to drenger.
Seint høsten 1880 flyttet Ingrid med Albert til Broby. Ingrid må ha fått gode attester, for hun var stadig tjenestepike hos folk av borgerskapet. Hun hadde vært hos handelsmannen Carl Fredrik Bergqvist i Marklunda, kronolänsmann Per Persson i Segutslycke og sist på Klockargården i Osby hos kantor Olof Paulsson og hans kone Else som var datter av en rik handelsmann i Marklunda. I Broby skal vi se at Ingrid fortsatte som pike for borgerskapet, først hos kronolänsmann Jøns Otto Wiberg.
 |
| Gustavsberg |
Broby
Broby ligger 20 km sør for Osby og 25 km nord for Kristianstad ved Helge Å. Ingrid og Albert flyttet til Broby i 1880. Ingrid var tjenestepike og var nå blitt 31 år gammel. Albert var ennå bare 5 år og det var et par år til han skulle begynne på skolen. De hadde bosted i villa Gustavsberg, hos kronolänsmann Jøns Otto Wiberg og frue Aurora Gustava Rubin. Villaen lå på en høyde like utenfor sentrum.
Her bodde Ingrid i 8 år, og Albert hadde sine barneår i huset. Jøns Otto Wiberg var lensmann hos Kronofogden i Østre Göinge herredsrett. Familien tilhørte det øverste borgerskap i soknet. Omgangskretsen var presten, herredsretts-dommeren, doktoren og apotekeren med familier.
Det var stor gjestfrihet hos Wiberg, og fruen i huset hadde moro av å omgås med ungdom og fant stor tilfredshet i å få dem til å trives. Alle familiemedlemmene i disse familiene var med på selskapelighetene. Rundt denne kretsen holdt familiene privatlærere, guvernanter, husholdersker og kontorister. Ofte fant ungdommen hverandre og de velstående familiene ble inngiftet i hverandre. En del av selskapeligheten var kortspill som grandissiomo eller whist. Ofte var de familieansatte også dyktige i å spille instrumenter eller synge, og dette var en naturlig del av selskapet.
Sønnen til tidligere prest i Broby, Emil Ferdinand Grenander, skriver: «Vi gästade Kronofogden Jøns Otto Wiberg och hans hustru Aurora, född Rubin, hos vilken familj jag under min förutvarande, mångåriga vistelse i Broby åtnjutit godhet och gästvänlighet. De voro bägge sådana där uppoffrande personer, som icke visste huru mycken vänlighet de skulle bevilja gästerna och särskilt ungdomen, dit jag vid den tiden räknades.»
Barneår i Broby
Barna lekte med jevnaldrende i landsbyen, og det mest populære var gjemsel og «skytter og rev». For å gjemme seg brukte barna skjulesteder i krybber og avsatser i to mellomstore høylåver i landsbyen, beregnet til bruk for veifarende.
Mer artig var det å leke "skytter og rev", fordi
guttene som var rever gjemte seg over hele landsbyen og kunne samarbeide for å
holde seg skjult. Skyttere hadde så vanskelig for å få ut revene, at revene
ofte frivillig gikk ned til skytterne for å bli flere, og lettere kunne finne
resten av revene.
Det var skoleplikt i Sverige fra 1846 og mange steder sto uten skolehus. Broby var ikke noe unntak, men da bygde landsbyen et skolehus ved kirken. Skoledagen startet med salmesang, morgenbønn og høring i leksene. Luthers lille katekisme skulle kunnes utenat. På timeplanen sto også naturvitenskap, geografi, historie, skriving, regning og lesing.
Albert begynte på skolen i Broby høsten 1882. I husforhørene fikk Albert karakteren forsvarlig i innenatlesing og i kristendomskunnskap mens han gikk på folkeskolen i Broby fram til 1889.
Johanna
Så ble Ingrid gravid igjen. Var det derfor Ingrid flyttet med Albert fra Gustavsberg til Järnvägsstationen i Broby i 1888? Hun fikk tjeneste hos packmästare på Broby Järnvägsstation Carl Henrik Sundgren og hustru Elna Jonsson. Johanna ble født i august 1889. Ingrid fikk absolusjon hos prost Lindqvist senere den høsten.
Pike hos Johnsson
Like etter fødselen flyttet Ingrid, Albert og vesle Johanna til tjeneste hos handelsmann Hans Johnsson og frue Elna Olsson. De hadde 7 barn. Johnsson var riksdagsmann for Lantmannapartiet som var et konservativt parti for landsbygdbefolkningen i Östra Göinge herred. Familien Johnsson hadde en stor eiendom på sørsiden av broen og ned mot Helge Å. Eiendommen var tilplantet med frukttrær, grønnsaker og blomster. Johnsson drev også et aktivt jordbruk ved siden av landhandleriet. Johnssons Landhandel lå ut mot gaten og hovedkrysset i Broby.
Albert flyttet til Osby den 2.november 1891 der han ble konfirmert og fikk arbeid hos salmaker Sven Johnsson Rydèn. Johanna ble satt bort til fosterforeldre i 1894, men døde året etter av difteri.
Husholderske
Herman Lindquist var prost i Broby og Hedvig var datter i huset. Ingrid kjente Lindquist-familien gjennom selskapeligheten hos ekteparet Wiberg-Rubin, og var nå nabo til kirken og Prestegården. Datteren Hedvig ble kjent med Per Axel Forssman, og giftet seg med ham i 1894.
Nå var Ingrids barn ute av hjemmet og hun ble ansatt hos paret i 1894. Ingrid fikk tittel som husholderske, og flyttet med Hedvig og Per Axel Forssman til Gotland samme år. Forssman hadde tatt over som disponent for Roma sukkerfabrikk.
Gotland
Roma hadde 572 innbyggere i 1883. Landsbyen lå midt på Gotland og ved jernbanen mellom Visby og helt sør på øya. Det var 2 mil til Visby, og jernbanen fraktet landbruksprodukter og passasjerer.
Per Axel Forssman var utdannet i medisin og filosofi. Han var riksdagsmann 1912-19. Tidningen Kalmar beskriver Per Axel Forssman slik i 1912: En som snakker sjelden er disponenten P. A. Forssman i Roma i Gotland, som er valgt inn på landstinget i første kammer. Tilhørende «de nasjonale» gir han inntrykk av hva han er: en finere standsperson på landet, en høyremann og en større arbeidsgiver og en blanding av ingeniør og adelsmann. Den uvanlig skarpe vinkelen mellom den korte rette nesen og den fremspringende, men ikke høye pannen, gir ansiktet karakter. Mørkebrunt og slett hår, liten og stusset grå mustasje. En dyster mine. Han står urørlig, verdig, og snakker avmålt, korrekt, men tørt. En 51 år gammel mann.
Ingrid var nå 45 år og skiftet etternavn til Jonasson. Hun bodde og arbeidet som husforstanderske hos Forssman på Varplösa på Gotland i 24 år.
Helsingborg
Ingrid flyttet til Kattarp sammen med Forssman og frue som 69-åring i 1918. Kattarp er et lite tettsted i Helsingborg kommune. Per Axel Forssman var disponent her ved Hasslarps Råsockerfabrik, og var ennå aktiv i det politiske liv. Han satt i flere viktige politiske komitéer. Per Axel døde i 1928.
Under tiden i Kattarp, tok Per Axel Forssman også inn Märtha Hildeborg Svensson som tjener i drøye 2 år. Märtha var der til 1922. Ingrid var bestemor til Märtha. Märtha ble senere mor til min tremenning Ylva.
Ingrid flyttet sammen med enkefru Hedvig Forssman til Helsingborg like etter Per Axel sin død. Hedvig døde bare en drøy måned etter at de hadde etablert seg i Samson 1 i byen. Ingrid fortsatte å bo her et halvt år til, før hun flyttet tilbake til hjemsognet sitt, Göteryd. Til sammen arbeidet Ingrid hos dette velstående ekteparet i nesten 40 år.
I testamentet etter Hedvig Forssman står det: vår tro tjenerinne Ingrid Jonasson skal etter vår død, av vår formue, så lenge hun lever, få utbetalt 1200 kroner hvert år. Det var en betydelig sum den gangen.
Hjem til Göteryd
Ingrid flyttet fra Helsingborg til Staveryd i 1929. Stavaryd ligger i utkanten av tettstedet Delary i Göteryd og like ved Näs Skattegård der Ingrid var født 80 år tidligere. Her bodde hun hos sitt barnebarn Märtha og hennes mann Nils Erik Holmqvist. Märtha hadde flyttet med ektemannen Nils Erik fra Näs Skattegård. Nils Erik var fabrikkarbeider.
Ingrid bodde i Stavaryd i 3 år til 1932 da hun flyttet videre til Osby og bodde sammen med datteren Ida, hennes mann Sven Persson. Boligen lå i kvartalet Bokbindaren i Svalegatan på grunnen der Klockargården engang lå.
Skrifter etter min mormor Laura Liljedahl, tyder på at Albert hadde god kontakt med sin mor like til det siste. Albert Liljedahl døde i Lillehammer 20. januar 1935.
Ingrid døde 87 år gammel 1.desember 1936 i Osby og hun er gravlagt på Osby kirkegård. Hun står oppført på samme gravstein som datteren Ida.
I boet etter Ingrid, står alle barna til Albert oppført som arvinger sammen med Ida. Min tante Ester representerte Alberts familie under arveoppgjøret. Arven var på 2 260 kroner.
Ida Persson døde i Osby 23.juni 1941.
Kommentarer
Legg inn en kommentar