The Duke

 Han ble født som Bodden og døde som the Duke. 

Så, hvorfor denne interessen for Alexander Kiellands sønn med samme navn som faren? Det var faren som kalte ham Bodden. 

Jo, etter noen meldinger og sjekk av boka «Slekten Kielland» fra 2012, er Alexander Kielland jr., Bodden, ført opp som far til fire barn og var gift med Julia Christina Kielland (1874-1926): 

• Charlotte Kielland (1880-1940).
• Axel Jens Kielland (1883-1902).
• Annie Kielland (1885-1896).
• Iver Hudson Kielland (1895-1979).

Det er umulig å bli far som 5, 8 og 10 åring. 

I Slekten Kielland.no er det korrekt fødsel på Julia til 1854, og at Bodden hadde et barn med henne: Iver Hudson Kielland. Men også det er feil, for når Julia ble gravid i Salt Lake City i juli 1894, var Bodden arbeider ved Aalgaards Uldvarefabrikker i Gjesdal.

Nå skal jeg rydde opp i dette, men først følge Bodden fra vugge til grav.
Så skal jeg følge Julia Christina Halvorsen som er det rette navnet på Julia.

Familien

Sittende: Olaf Skavlan og Dagmar Skavlan født Kielland, Beate Kielland født Ramsland, Alexander Lange Kielland.

Stående bak: Kitty (Christine Lange) Kielland, Tycho Kielland, Jane Holm født Axeliane Christine Zetlitz Kielland, Jacob og Dikka Kielland født Diderikke Jørgine Monrad.  

Alexander Kielland (1849–1906) hadde nylig gitt ut romanen Forsvarssaken, når søsknene møttes for å feire Dikka og Jacobs sølvbryllup 15.okt 1890 i Haugesund.

Min bestefar Adolph Kielland, var 8 år den gangen og bodde i sin families hus i Kongensgate 69 i Trondhjem. Han var fem-mening med forfatteren Alexander Kielland, og stammet fra grenen med Gabriel Kirsebom Kielland (1724-80). I 1771 kjøpte Gabriel flere parseller på Holmeegenes. På nabotomten bygde Gabriels bror Jacob Jansen Kielland sin lystgård på eiendommen som siden fikk navnet Ledaal. Den ble seinere et yndet tilholdssted for dikteren Alexander Kielland når hans onkel Axel Christian Kielland eide Ledaal. 

Bodden

Beate, Alexander, Else, Jens, mor Beate, Bodden

Jens Zetlitz Kielland kjøpte Malde teglverk på auksjon til sin 20 år gamle sønn for 32 000 kroner. Sønnen var Alexander Kielland og han overtok formelt skjøtet i 1872. Alexander Kielland drev teglverket i 12 år fra 1869 til 1881. Den daglige driften sto styreren John Aasland for. Produksjonen var rimelig stor, og i en oppgave er det rapportert at det i 1878 ble brent 769 000 murstein og 130 000 takstein. Kiellands navn var trykt på annenhver stein i denne perioden.

Kielland selv ser ut til å ha interessert seg mer for sine arbeidere enn for deres arbeid. På varme sommerdager kunne Kielland dele ut pottøl til arbeiderne, og ved arbeidsledighet kunne Aasland få beskjed om «aa hjelpe folkene saa lenge det er penge i kassen».

I 1872 giftet Alexander Kielland seg med sin ungdomskjæreste Beate Ramsland. De hadde vært hemmelig forlovet siden 1866. De nygifte bosatte seg i «Forberedelsen”, Øvre Strandgate 8. Det ble kalt Kiellandhuset. 

• 3.aug 1873 fikk de sønnen Jens Zetlitz Kielland. Faren kalte ham Jensemann.

• Alexander Kielland jr. ble født 30. juli 1874. Faren kalte ham Bodden.

• Beate ble født 9. mar 1876. Faren kalte henne Baby.

• Else ble født 5. jul 1882 i København.

Malde teglverk

Tidlig hver morgen red faren av sted fra «Forberedelsen» på en av bestefarens to hester «Pegasus» eller «Grisen», for å vende hjem utpå dagen til en god middag, en ung kone og to-tre små barn. På Malde hadde Alexander Kielland et kontor like i sjøkanten der han også skrev novelletter. Teglverket interesserte ham hovedsakelig fordi han for første gang kom i kontakt med arbeidsfolk og ble deres trofaste venn og vise-versa. Dette var farens lykkeligste år.  

Om somrene leide familien Kielland husvære hos Ellen Susanne Nielsen like ved ekserserplassen på Madla. Da barna var små i teglverkstiden skrev Alexander om barnas lek ute på Madla: Nede på moen og foran mitt vindu har barna hver sin flaggstang. De løper der ned med pinluer. Datteren Beate sier at Alexander var en usigelig øm og følsom far, og at han var et orakel i deres nysgjerrige verden. 

Store deler av året 1879-80 bodde den unge familien i Madam Nielsens hus på Raunvollen. Barna gikk på skole i disse vintermåneder nede hos Oftedal i Haven hos guvernante frøken Solensten. Etter skolen hentet faren Jens og Bodden og de løp i snøen hjem til middag. Da måtte faren være struts for ingen i verden kunne løpe så raskt som strutsen, og de tumlet og lekte seg hjem.

Det var like etter Boddens fødsel at faren må ha begynt å skrive. Han skrev kortromanen «Richard Wagner og festspillet i Bayreuth 1876». Den er datert 1877. 

Axel Christian Kielland på Holmeegenes var onkel til Alexander. Alexander og Beate ble så knyttet til onkel Axels hus, at de hadde mer tilhold der enn hjemme i Kiellandhuset: «Det var hos Onkelen jeg kunde sige alt, hva jeg vilde og give Luft for alt det som boblet i meg”. Alexander skrev seinere om livet på Ledaal: ”Der kan ikke tænkes noget hyggeligere end vor Familie om Sommerene – på reise fra Sølyst til Holme-Egenæs i små gemytlige Selskaber, Sø, Solskin og Regn og Pianoforte».

Lisa og Bernhard

Om våren 1871 fikk Alexander sannsynligvis vite at Berta Elisabet Rasmusdatter Aarre (1847-1903) var gravid, og at han var faren. Alexander ble far til gutten som får navnet Bernhard. Identiteten ble skjult gjennom fingerte mors- og farsnavn. Han ble født 14. okt 1871 på Orre på Jæren. Bertha Elisabeth ble kalt Lisa. Hun var født 17. jan 1847 på Orre på Jæren og døde 17. sep 1903 på Aarre på Jæren.

Orre er en bygd i Klepp kommune i Rogaland. Det grøderike og flate området har mange gårder. Stedet er kjent for Orrestranda, som er den lengste sandstranden i Norge. Orrevatnet er en grunn innsjø som ligger nær havet, og er den største innsjøen på Jæren. Innsjøen er viktig som overvintrings-, raste - og hekkelokalitet for våtmarskfugl.

Lisa var barndomsvenn av Alexander gjennom familiens årlige ferieopphold på Orre. Hun ble Alexanders livsledsager der ute. Lisa og Alexander satt på potte sammen når herskapet fra Stavanger ferierte på Orre. De lærte hverandre å kjenne gjennom mange og lange ferieopphold, ikke bare i ungdommen, men livet ut. Hun ble et fast punkt i hans omskiftelige liv.

Mye tyder på at Alexander og Beate ikke var i stand til å møte hverandres innerste tanker, lengsler og følelser. De forble trolig to ensomme mennesker som klamret seg til det ekteskapelige ”vraget”, som Kielland uttrykker det. Vi vet ikke mye om Beates reaksjoner på mannens forhold til Lisa – men at dette har virket inn på samlivet, er opplagt. At Beate visste om Bernhard, er temmelig sikkert. Også de fire Kielland-barna i ekteskapet til Alexander og Beate hadde nok kunnskaper om halvbroren.

En travel far

Første side i Garman & Worse

Faren leste alt han kom over av Georg Brandes, Charles Darwin, Søren Kierkegaard, og andre store forfattere og drev en utstrakt selskapelighet og reisevirksomhet. Kielland hadde en drøm om å bli forfatter. Våren 1878 forlot han derfor jobb, kone og barn for å reise til Paris og skrive. Med romandebuten Garman & Worse i 1880 slo Kielland gjennom som forfatter. Han var aktiv forfatter i 12 år. 

Det ble lite tid til familien. Og reiselivet holdt på i de følgende 25 år. Snart i Kristiania, Bergen, Stange og Haugesund, snart i København og Paris med sommeropphold på Orre. Familien bodde i København, forskjellige steder i Stavanger og i Cernay-la-Ville like utenfor Paris, før de kom tilbake til Norge. Bodden var med på disse utfluktene fra han var en neve stor. Oppi alt dette var moren Beate nervøs. Faren kaller dette en sykelig tilstand, som han gjentar i flere brev. 

København

7.jan 1881 døde bestefaren, Jens Zetlitz Kielland. 

Da selger Alexander teglverket og om sommeren flytter familien til villaen Hjortevang i Øresundsgade nr. 34 i Østerbro i København. Det var en spasertur nord for indre by. Her blir familien de neste to årene. I København blir Alexander mottatt med åpne armer av den radikale intelligentsia. Han er mye sammen med brødrene Brandes, Erik Skram og J. P. Jacobsen og selskapeligheten fortsetter. Det blir mye whisky og mange sene nattetimer, men han arbeider også hardt med skrivingen. Sommeren 1881 skriver han romanen Else, neste år Skipper Worse og i 1883 romanen Gift. Midt oppi alt dette fødte Beate datteren Else sommeren 1882. Det er ikke mye som sies om sønnene Jens Zetlitz og Bodden, men like før de reiser hjem tar Erik Skram etter en middag hos familien, med seg Kiellands to sønner i Tivoli.

Stavanger

5.juni 1883 kommer familien tilbake til Stavanger, og Bodden er nå 9 år gammel. Byen var da i økonomisk krise, og Alexanders egne finanser sto det heller ikke så bra til med. Bokinntektene ble mindre, og han måtte ta opp lån for å opprettholde en livsstil han egentlig ikke hadde råd til. Ekteskapet var også blitt enda vanskeligere, og i lange perioder bodde Beate og Alexander fra hverandre. Kielland fikk alkoholproblemer, og la kraftig på seg. Han fikk søvnapné, det vil si at man får pustestopp på grunn av snorking. Overvekt er ofte en faktor i dette, og høyt alkoholforbruk forverrer situasjonen. 

Familien Kielland leide husvære i «Vesterlide” i Stokka i Stavanger. Eneboligen var et våningshus på gråsteinsmur med fire stuer, pikekammer, spiskammer, kjøkken og gang. I gangen går en trapp til værelsene oppe med to brystsaler, et stort tømret kvistværelse, fire skråkammer og gang. Fra den midtre stuen og fra kvistværelset var det dobbeltdør til altanen. Faren gikk til store innkjøp til det nye huset. De tre barna kjørte med hest og vogn til skolen hver morgen.

Alexander forteller om Jens og Boddens lek foran deres landlige bolig: barna har forlatt sine høns, kyllinger, gjess, duer, påfuglen, geita, katten og hunden Fanny for å ta fatt på fjellene i Asia.

Stavanger offentlige skole

Jens Zetlitz, Bodden og Beate gikk på ”Stavanger offentlige skole for den høyere Allmenndannelse” på Kongsgård ved Breiavannet og Stavanger Domkirke. Det var en skole for praktisk rettet utdanning for borgerskapets håpefulle med betaling av skolepenger for elevene i motsetning til Allmueskolen. Skolen var gymnas med middelskoleeksamen og Examen artium.

3.juni 1884 leide familien Kielland ”Enkesætet» på Köhler-eiendommen i Hillevåg i Stavanger, etter at deres venner Wilhelm og Frida Hansen hadde gått. Det var et stort enetasjes trehus med 15 værelser, 9 kjellerrom og stor hagetrapp som en slags altan. Til huset hørte en stor park med gamle trær. Her skaffet Alexander ekorn fra Østlandet for å glede barna, men ekornene forsvant. 

Orre

Aarre

Våren 1885 giftet Lisa seg med naboen Tore Aarre til Alexanders store overraskelse. Få dager etter brøt familien Kielland opp fra Hillevåg for å leie husvære hos Tore og Lisa på Orre. Møblene i Hillevåg solgte Alexander på auksjon. 

Bodden og Jens Zetlitz bodde hos Lisa og Tore. Alexander, Beate og jentene bodde hos Lisas bror på nabobruket. Alexander satt hos en nabo og skrev på romanen Sne.

Kielland-familien elsket det flate Jærlandet med dets mennesker, fiskeelver, fugleliv og lyngheier. Et berømt hjertesukk av Alexander lyder: «Jeg må til Jæren, ellers dør jeg døden!» Den vakre og ville jærnaturen var som medisin for ham. Med den dyre

Orre-elva

fiskestangen fra Eton & Deller i London, kunne han stå og kaste i timevis i Orreelva gjerne i godt selskap. Han engasjerte seg også for å verne om naturen og dyrelivet på Jæren. På Orre fikk han storbønder til å frede eiendommene sine, og seinere skriver han at han kunne tenke seg å bli fugleinspektør på Vestlandet, slik at han kunne reise omkring og lære folk om fuglene.

Lisa Aarre får datteren Sina neste vår, en fødsel Alexander omtaler med så store ord at de blir meningsløse om ikke han er faren.

Paris

Cernay-la-Ville

I et og et halvt år fra 11.okt 1886-28.jun 1888, bodde familien like utenfor Paris, der Alexanders søster Kitty Kielland også bodde. De bodde først i Cernay-la-Ville. Bodden og Jens Zetlitz gikk på Allmueskolen i Cernay, mens faren skrev og holdt stadig selskaper. Moren Beate reiste ofte rundt på besøk til kjente. Det ble etter hvert umulig å ha guttene lenger i Allmueskolen og sommeren 1887 sendte han guttene med Mammi til Kristiania for gå på skole. Mammi var Alexanders kusine Marie Axeliane Petersen gift med Børre Johan Petersen. Resten av familien flyttet på seg til Asnières 8 km fra Paris sentrum.

Frigjøring 

Uranienborg Terrasse nr.16 til venstre

Det var frigjørende for Bodden og Jens Zetlitz å komme til Kristiania. De var nå tenåringer og Bodden var 13 år. De bodde godt hos Mammi i Uranienborg Terrasse 16 i Trefoldighet. De kom vekk fra en travel og syk far og en mor som stadig var på farten. Likevel var det stor lykke for faren og guttene når alle igjen var samlet på Orre om sommeren. Alexander forteller om en dag de gikk oppover elven og fisket 27 ørreter.

Da sønnene Jens Zetlitz og Bodden leste til middelskoleeksamen i Kristiania, sørget faren for at slektninger overvåket dem og blant annet passet på at guttene ikke røkte mer enn en sigarett om dagen. Skrivefeil i brevene hjem ble straks rettet opp av et fortørnet opphav.

Alexander engasjerte seg i barna sine, også nå etter at de var flyttet ut. Riktignok var de ikke mer en 15 og 16 år i 1889. Han regulerte i detalj hva de fikk lov til. Han skrev til Jens Zetlitz: ”Nei, tro du mig, gutten min! jeg er gammel og jeg kjenner menneskene. I ungdommen har man et eget syn på livet; men unge mann! det er ikke det rette. Først når man er kommet til ro i en fremrykket alder, ser man forholdene i det sanne lys.»

Bodden oktober 1892

Sønnene tok middelskoleeksamen på Otto Anderssens Skole i Uranienborgveien 7. Skolen lå like bak slottet i Trefoldighet menighet. Av brevene fra faren ser det ut til at i hvert fall Bodden ikke var noe skolelys. Skolen var en latin- og realskole som la særlig vekt på gymnastikk og praktiske fag.  

De bodde ennå i Uranienborg Terrasse 16 i 1891. Villaen tilhørte omkring 1890 rittmester Børre Johan Petersen, men nå hadde Mammi og rittmesteren flyttet og farens tante Maren Elisabeth Bull Smith var familiens overhode. I dette området mellom slottet og Majorstua bodde også guttenes tante Dagmar Skavlan i Uranienborg Terrasse 7, onkel Tycho Kielland i Kjæld Stubs Gate 1. Tante Kitty Kielland bodde i Sandvika i Bærum.

Jens Zetlitz tok realist-eksamen i 1892, mens Bodden avbrøt Examen artium året etter på grunn av sykdom og dro hjem til faren i Stavanger. Det er usikkert om han noen gang fullførte artium.

Den lange Bodden tar for mye plass

Huset ved Breiavannet

Familien bodde i Alexanders barndomshjem i Olavskle 37 ved Breiavannet i Stavanger etter at de kom fra Frankrike i 1888. 

Faren arbeidet febrilsk for å få den 19 år gamle Bodden plassert i arbeid. Gutten vil ikke inn i et embete eller gå mer skole. Etter at familien kommer hjem fra Orre i august skriver faren til sin bror Jacob: Jeg har bekymringer for Bodden, som jeg slett ikke kan få anbragt noe sted. Alexander kan jo ingen nyttige ting, så det er så trist som det kan være. Det er egentlig ikke annet i veien med ham enn at han har gått i baklås for å ha blitt voksen for tidlig. Nå er han doven og uten energi. 

Aagaards Uldspinneri ca 1890

Men så løsner det, og Bodden får arbeid ved Aalgaards Uldvarefabrikker i Gjesdal i 1893. Han bor i arbeiderboligen hvor han får full kost og losji. Alle fabrikkens folk er ulykkesforsikret og boligen har både sentralvarme, badeværelse og sykestue. Bedriften har over 100 ansatte, som alle bespises i den store spisesalen hvor også ledelsen spiser sammen med arbeiderne. Fabrikken hadde egen skole med 40 barn og de gifte får et lite stykke jord til poteter. Den 17.mai neste år får Jens Zetlitz ikke komme til Ålgård av sin far, for da skal Bodden gå i arbeiderprosesjonen og blåse på tuba i snippkjole og lyse bukser. Det var nok for mye for forfatteren som kom fra en gammel handelsslekt og han var alt annet enn demokrat. Når alt kom til alt, var han en god, solid samfunnsbevarer.  Hans gode venn Bjørnson derimot, forfektet hissig embetsklassens fallitt og erklærte at bøndenes tid nå var inne. 

Når Bodden kom hjem utpå sommeren 1894, satt faren igjen i gang med å få ham plassert. Faren sier at den lange Bodden tar for mye plass i huset. Men Bodden hadde fått interesse for veve-faget etter oppholdet i Ålgård, og 1.okt 1894 begynte han på Veverskolen i Werdau i Sachsen i Tyskland. Neste høst får han arbeid ved Egersunds Ullvarefabrikker. Med hjelp av fagfolk og sammen med investorer fra Østlandet hadde Tønnes Puntervold startet opp fabrikken i 1891. 

Faren skriver til sin datter Beate senhøstes 1895: Bodden er en helt! Og noen måneder seinere: Bodden er ved den gamle tone, og er tilfreds i Egersund. Han går med høy hatt etter aftenstid og følger damene til Utsikten. Forrige dag sang han og Catrinus Middeton på en basar. Men det ble med et år som faglært vever.

Igjen prøver faren å få den 22 årige Bodden inn i arbeid, og høsten 1896 skal han reise med moren til København for om mulig å få arbeid i et veveri der nede. Men det ble vanskelig for en med hans navn, stand og utseende. Det var ingen som ville ta ham inn som en simpel arbeider som faren sa det. Men det var akkurat det Bodden var; han ville bli sett på som en vanlig arbeider. Isteden ble Bodden interessert i litteratur der nede etter omgang med unge forfattere. Faren er imponert over de små stykker som sønnen har skrevet, selv om han bemerker at de var noe naive. 

Men Bodden kom hjem igjen og gikk ledig i borgermester Kiellands hjem i Stavanger et halvt år. Faren var irritert på sønnen som gikk og forpestet huset, til tross for at Bodden satt og arbeidet med en oversettelse av Nietsche.  

Gartner Alexander Kielland jr.

Kanskje var Bodden inspirert av Bjørnsons tanker om at bøndenes tid nå var inne.10.mars 1897 reiste Bodden til Bergen for å arbeide hos gartner Jacob Helmers Børs (1856–1935). Han hadde et eget handelsgartneri på Hop og startet blomsterforretning i Valkendorffsgaten ved Torgalmenningen i Bergen. Her var Bodden gartnerlærling fram til februar 1899, da han sa opp og dro hjem til Stavanger for å pakke sine kofferter. 

Bodden var nok også inspirert av sin far, for dette året publiserte Bodden en novelle i "Tilskueren". Alle barna gikk med kunstnerdrømmer, men det var bare Jens Zetlitz som greidde å realisere den drømmen til en viss grad.

Amerika 1899-1904

Eggert N Zetlitz blomsterbutikk

Faren hadde tidligere prøvd å få sendt Bodden til Amerika gjennom brevskriving og med referanser fra Bjørnson og andre kjente mennesker. Men nå skulle faren lykkes. Eggert Nandrup Zetlitz som var en fjern slektning av Alexander, hadde drevet et flott handelsgartneri på den mektige Søren Berners eiendom på Storhaug i Stavanger. Han slo seg svært opp på kentiapalmer, cocos wendeliana-palme og araucaria, men de økonomiske kriser i byen ødela bedriften hans. Han emigrerte til Amerika og startet opp som gartner og blomsterhandler i Lima, Allen Ohio som lå 37 mil øst for Chicago og 100 mil vest for New York.

14.mars 1899 var utreisedatoen, og 14 dager seinere telegraferte Bodden fra Lima at han var kommet vel fram til gartner Zetlitz. Faren sendte ham litt penger, og var bekymret når sønnen forteller at han har vært syk. 

Nå ser det ut til at det går en tid før de hjemme hørte fra sønnen igjen, for en dag i 1903 kommer Alexander jublende, hikstende og gråtende inn i stuen til Beate og leende tar henne i armene: Jeg har fått brev! Brev fra Bodden! Brev fra Amerika!

17.sep 1903 døde Lisa på Orre, og faren skrev at solen har gått ned over hans liv.

Tycho

Tycho Kielland

Onkel Tycho Kielland skjøt seg på sitt kontor 3. mai 1904. Økonomiske problemer, alkoholbruk og en venns død ble for mye for ham. Han ble bare 50 år gammel, og hadde vært en god støtte for Bodden i de 6 årene som skoleelev i Kristiania. 

Tycho møtte Anna Schlytter høsten 1883, og de giftet seg året etter. I 1888 kjøpte han Norsk Telegrambyrå ved god hjelp av sin svigerfar. Kielland tilførte byrået mye, både i energi og modernisering. Han innførte til og med nymotens telefon i lokalene. Det første tiåret kunne man finne ham i aktivitet på kontoret fra klokken ni om morgenen til langt på natt. NTB ekspanderte kraftig, blant annet med egen innenrikstjeneste. 

Levemannen Kielland preget også arbeidsstilen på kontoret. Da NTB måtte jobbe en natt i forbindelse med et tysk valg, meldte Kielland entusiastisk til sin gode venn Ritzau i København at kontoret ble holdt oppe «med Pauker og Trompeter, Conjak og vand og lignende udover natten». Hans høye sigarføring fungerte ikke like bra da norsk avisverden gikk inn i dårligere tider. Selv ble han mer og mer preget av livstretthet. 

Alexander skrev til Bjørnson i 8.mai: Bodden kom lykkelig og forsulten fra Chicago til min fødselsdag 18.februar. Men hele tiden har Tycho tynget meg. I Bergen fikk jeg høre om en skandale, så da jeg fikk telegrammet den 3. mai om at han var død, tenkte jeg at nå må vi til Kristiania straks. Vi ville verne om vår stakkars lille bror, som var så snill mot alle og verst mot seg selv.

Amerika 1904-1906

Passasjerliste Ellis Island 22.okt 1904

10.okt 1904 reiste Bodden ut fra Stavanger med skipet Umbria. Han ble notert som en ugift bokholder. Han skulle besøke en venn i Worthington, Minnesota, USA. Han ankom Ellis Island i New York 12 dager seinere. 

Men heller ikke nå ble det lang tid i Amerika, for 6. apr 1906 døde faren på Bergen sykehus. Under begravelsen i Stavanger noen dager seinere er det Boddens bror Jens Zetlitz som takket for deltakelsen ved graven. Trolig nådde ikke Bodden begravelsen, men kom noe seinere tilbake.

Våren 1907 får Bodden arbeid som vikarierende sekretær ved det norske generalkonsulat Stockholm. Om sommeren det året ble det avduket en byste av Kielland i Reknesparken i Molde med tale av Alexander Kielland jr. og av Bjørnstjerne Bjørnson.  

Farmer i Cashmere i Wenatchee Vally  

Cashmere, Flowery Divide rett fram under
trekantet topp

Great Northern Railroad gikk gjennom byen fra 1892, telefonlinjer kom i 1909, elektriske lys i 1914 og asfalterte gater i 1919. I løpet av noen få år, blomstret Cashmere fra en karrig sagebrush-ørken til et av de vakreste og mest produktive jordbruksområdene i Wenatchee-dalen.

Alexander Kielland jr. kom i kontakt med Gustav Andersen Edwins som hadde emigrert til Seattle i 1904. Edwins hadde i mange år drevet landbruks- og eksportforretning i Stavanger. Han var utdannet gartner. Familien slo seg ned i Cashmere i Wenatchee-dalen og startet med eplefarm under navnet Premia Fruit co. Alexander Kielland jr. arbeidet på farmen en tid, før han kjøpte sin egen farm.  

14.okt 1908 står det i et avisnotat i Wenatchee Daily at Alexander Kielland jr. kjøpte gården S 6-23-19 i Cashmere, Chelan, Washington, USA. To år seinere etablerte han Wenatchee Valley Apples. I folketellingen 1910 står det at han var fruktfarmer der Herkulis Bull og Martin Gabrielsen var formenn. 

The Duke

Bildet er tatt i 1917 av Frederik Konow Lund da han reiste på kryss og tvers i Amerika 1916-18. Kielland er 43 år gammel. Han hadde vært et gjennom trivelig menneske å være sammen med, og gjorde et sterkt inntrykk på Konow Lund. Han sa at Kielland var kunnskapsrik, et interessert menneske og det mest dovne menneske han hadde møtt.

Alexander Kielland jr. forsøkte seg som de andre søsknene å skrive. Alt i 1900 etter å ha utgitt en novelle, søkte han staten om forfatterstipend uten å lykkes. Han fikk publisert en artikkel i Naturen, et populærvitenskapelig tidsskrift i 1909 om klapperslanger, og et dikt i Dagbladet i 1920. 

Alexander Kielland jr. var en stor og staselig kar av samme type som faren. Han var tre tommer høyere enn faren. Faren hadde karakterisert ham som snill, bløt, varm og beskjeden, men alltid uheldig. Folket i Cashmere og omegn kalte ham for the Duke. Tilnavnet hadde ikke bare med utseende å gjøre, men også med hans kunnskaper. Folk visste at denne mannens interesser og kunnskap i litteratur og kunst stilte ham i en særklasse. Alexander Kielland jr. hadde et stort bibliotek som han var mer interessert i enn eplefarmen han drev. Under første verdenskrig bodde han en tid i Seattle og overalt fikk han mange gode venner. 

Alexander Kielland Brand

I folketellingen i 1920 er Alexander Kielland jr. fremdeles fruktfarmer i Cashmere, der Johan Grude var formann. Han hadde tidligere arbeidet sammen med Grude på farmen til Edwins i 1908.

Eplene hans ble solgt fra Mowinckel i Bergen som grosserer. Eplene ble sortert og pakket av Alexander Kielland Brand fra 1920. Året etter ble Alexander Kielland Brand registrert som varemerke i Norge. Den gang skrev Nationen at det neste kan bli «Bjørnstjerne Bjørnson kålhoder» og lignende. For Mowinckel spilte nok denne importen mindre rolle. Omsetningen kom opp i 30 0000 kasser i året som tilsvarer avling fra en farm på 200 mål. 

19. mar 1923 døde moren Beate i København, og 28.jun 1926 døde broren Jens Zetlitz Kielland i Halse i Mandal «etter sigende av blodstyrtelse» på en spasertur i Isnesheia. Han hadde ingen lykkelig natur, og følte seg ensom og rotløs på sine eldre dager. Men jeg kan ikke se av noen kilder om broren var hjemme og deltok ved begravelsene. 

Innhøsting

11.apr 1930 kommer en større avisartikkel om epleindustrien i Washington på trykk i Stavangeren og i andre norske aviser. Her forteller Alexander Kielland jr. sammen med Gustav Andersen Edwins og Jonas Hummeland til lærer Rasmus Torland fra Mandal som skrev artikkelen.

Østenfor Cascadefjellene i staten Washington omkring byene Wenatchee, Cashmere, Ellensburg og Yakima finnes betydelige dalstrøk i mange mils utstrekning. Her er verdens største eplestrøk. Jorden er opprinnelig vulkansk og plantene vokser frodig i et varmt klima som om sommeren er nesten tropisk. Dalføret mellom Yakima og Ellensburg er det største og dalbunnen er så vid at fjellene knapt kan sees. Her dyrkes praktisk talt bare epler. Bare i Wenatchee-distriktet trenger man 17 000 jernbanevogner for å sende frukten til markedet.  

Eplefarmene er av alle størrelser fra 20 mål og oppover. I Cashmere er den største farmen på 200 mål, og gir 30-40 000 kasser frukt. Det plantes 15-20 trær på målet, med ca. 10 meter mellom hvert tre. Mellom radene plantes pære eller aprikostrær. Fortjeneste på epler er 36 dollar for et mål. På en farm på 200 mål blir det 7 250 dollar, eller 1 mill kr i dag. Første året epletreet bærer frukt er fortjenesten bare 24 dollar.

Vanning

Det er nødvendig med streng kontroll med alt arbeid på farmen. Landbruksdepartementet gir hvert år ut mange småskrifter om epledyrking utfra biologiske undersøkelser. Til hjelp har de også insekt-laboratorier som studerer skadeinsekter. Det regner ikke mellom mai og oktober. I fellesskap har de gravd ut kanaler fra isbreer og snøleier i Cascade-fjellene som fører vann fram til farmene. Fra kanalen er det gravd fire små grøfter mellom trerekkene der vannet renner hele sommeren. Det er påbudt ved lov å sprøyte epletrærne. Ofte blir det brukt 8 forskjellige sprøytinger med svovel, kalk, nikotin, såpevann eller karbolsyre. Vår og høst kan det bli meget kaldt, og da dekkes hagene med tøy eller man røyklegger eplehagene. 

Man plukker forsiktig eplene for hånd, og lagrer dem i hus med kjølerom. Kvaliteten skal være av beste sort. Her sorteres eplene og pakkes i kasser. Lagerhusene ligger i frukthaven eller langs sidesporet på jernbanen. En vanlig arbeider kan pakke vel 100 kasser på en dag. Hver kasse inneholder mellom 125 og 252 epler alt etter sortering. Det arbeider flere tusen mennesker med plukking og enda til et par tusen med sortering og pakking. 

Flowery Divide

7. juli 1938 døde Alexander Kielland jr. i Flowery Divide, Cashmere, Washington, USA. Flowery Divide ligger like ved og ovenfor Cashmere. Gjennom gården går en vanningskanal fra fjellene som er tegnet inn på kart. Faren var 136 kg når han døde, og det er sagt i nekrologen at sønnen var en stor og staselig kar. Og som faren var Alexander jr. godt likt og hadde mange venner.

Kilder

Kiellands brev.

Digitalarkivet.

US Census.

Internett.