Vaktmester’n på Utah State Capitol

28.mar 1895 fikk Julia Halvorsen sitt fjerde barn. Iver ble født i leiligheten i «the Second Precinet» i Salt Lake City i Utah i USA. Han fikk snart navnet Iver Hudson Kielland. Dette var sentrum av byen rundt mormonenes enorme Salt Lake Temple. Adressen var 764 West 1st South, Salt Lake City, som naturligvis er endret til en moderne adresse i dag. Boligen lå i South State Street et kvartal sør for tempelet. Les mer om Julia Halvorsen og hennes barn.

Hvem som var faren til Iver er ukjent, men mellomnavnet Hudson tyder på at han het det. Etternavnet Kielland skriver seg fra da Julia fikk sønnen Axel Jens med Tycho Kielland i Kristiania i 1883. Men Julia var aldri gift med Kielland. 

I folketellingen 1900 ser vi at moren kaller seg Julia Kielland 46 år, og bor sammen med barna Axel Jens Kielland 17 år og Iver Hudson Kielland 5 år i Poplar Court i sentrum.

Datteren Charlotte Kielland (1880-1940) hadde giftet seg det året med Austin Bowthorpe Brooks (1878-1938). De bodde i Salt Lake City hele livet ut. 

Familien var troende mormoner. De var medlem av The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints; trossamfunnet som har sitt hovedkontor i Salt Lake City i Utah. Det var de som hadde hjulpet Julia og barna fra Kristiania til Salt Lake City, og hjulpet familien med etablering der. Også hennes mor og søsken bodde i byen. Reisebrev fra reisen Liverpool-Salt Lake City.

Mormonenes maktsentrum
De menneskene som grunnla Salt Lake City i 1847 var mormoner, og medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. De kom som en velorganisert og sentralt styrt gruppe. De kom for å etablere en religiøs utopi i ørkenen, som de kalte Guds Rike på Jorden. Dette var deres oppdrag fra Gud. De mente at de ble sendt ut i villmarken for å etablere et modellsamfunn. 

I omtrent en generasjon var Salt Lake City i stor grad den typen samfunn grunnleggerne hadde planlagt. Det var et stort eksperiment i sentralisert planlegging og samarbeidsfantasi. Samfunnet var relativt selvforsynt hovedsakelig basert på vanningslandbruk og landsbyindustri. Det var et samfunn som bygde på prinsippet om at alle innbyggere er likeverdige. Alle innbyggere var like mye verdt, og man forsøkte å oppnå likestilling og utjevne sosiale forskjeller. Religionen gjennomsyret alle aktiviteter, og mormonkirkens hånd var alltid til stede og alltid aktiv. 

Main Street, Salt Lake City

Først gradvis, og deretter raskere, begynte byen å endre seg. Fullførelsen av den transkontinentale jernbanen i 1869 gjorde slutt på geografisk isolasjon. Gruvedrift og smelteverk ble ledende industrier. Et forretningsdistrikt ble etablert og en arbeiderklasse slo seg ned i området nær og vest for jernbanen. Bytjenester utviklet seg, og ved begynnelsen av det tjuende århundre var Salt Lake for sin tid en moderne by. Main Street var en labyrint av ledninger og stolper; et elektrisk sporvognsystem betjente 10 000 mennesker om dagen. Det var heltidspoliti og brannvesen, fire dagsaviser, ti sigarfabrikker og et veletablert red-light-distrikt i det sentrale forretningsdistriktet. Befolkningen ble stadig mer mangfoldig. I 1890 var halvparten av byens 45 000 innbyggere ikke-mormoner. 

I løpet av de neste årene forlot mormoner-kirken sin innsats for å etablere en selvforsynt, kommunitær økonomi. Den solgte de fleste kirkeeide virksomheter til privatpersoner og drev selv kommersielle virksomheter i stedet for som delte samfunnsforetak. På 1920-tallet tilbød byen ikke lenger alternativet til Babylon. Den moderne byen hadde tatt over. 

Likevel var mormoner-kirken sterk og dyrket sin religion. I Mormons lære er forfedredyrkelsen sentral. Alle mormoner må kjenne sin slekt så langt tilbake som råd er. Ved høytider ber de for sine forfedre ved navns nevnelse. Tempelet i Salt Lake City var «overfylt av forfedres ånder», som ble bedt for og eventuelt døpt på nytt etter Mormons ritual. Familysearch er mormonenes nettsted for å finne forfedre. 

Forsørgeren

Dinwoodey møbelbutikk

Axel arbeidet som heis-gutt på Dinwoodey møbelbutikk og forsørget familien. Eieren var naturligvis en kjent mormoner, som hadde sittet i fengsel for polygami. Henry Dinwoodey ble den største møbelprodusenten i Utah og en av de største i Intermountain West. Han produserte møblerer fra fabrikken bak butikken. Julia og de to guttene bodde i 39 Cane Street rett ved tempelet. 

Men så døde Axel 7.sep 1902 av et vådeskudd. Han skulle tilbake med lokaltoget fra badestedet Saltair like utenfor byen ved Great Salt Lake. En venn hadde skutt med revolver gjennom gardinen og kulen traff Kielland i magen mens han sto på perrongen på toget. 

Saltair var et meget populært sted. Saltairs kupler og buer flammet med tusenvis av elektriske lys. Fra den sentrale paviljongen, gikk to vinger ut i Great Salt Lake. Fra garderobene i første etasje gikk det trapper ut i vannet, slik at badende kunne gå ut i innsjøen usett av publikum. Det var restaurant, snackbarer og piknikområder på Saltair. Den store ballsalen var flankert av klubbrom, garderober og salonger for menn og kvinner.

Familier tok toget til Saltair for dagslags utflukter. Folk nærmest rømte sentrum etter jobb for en avslappende svømmetur eller spasertur rundt paviljongen, og alle tok nattog tilbake til byen.   

I avisartikkelen etter dødsfallet, står det at Axels far tjenestegjorde i den norske hær. Men etter norske kirkebøker, var faren den 48 år gamle juristen Tycho Kielland fra Stavanger og bror av forfatteren Alexander Lange Kielland. Han var langt fra militær, for han giftet seg i 1884 og drev nå Norsk Telegrambyrå i Kristiania. Så hvem kunne denne faren da være? 

Julia og Iver som nå var 7 år, hadde en sterk mormoner-menighet i ryggen som støtte i sorgen. Datteren Charlotte og hennes mann, Julias mor Andrine Iversen, Julias søster Valborg Halvorsen gift Lundstrøm og Julias brødre Carl, John og Joseph Halvorsen bodde i byen. Og alle var troende medlemmer i mormoner-samfunnet. I folketellingen to år tidligere og i 1910 var Julia oppført med egen inntekt uten at yrke var oppført. 

Hotel Utah
I US Census1910 bodde Julia og Iver i Second Aveny i Salt Lake sentrum. Nå var Iver gammel nok til å ha fast arbeid, og det gikk ikke lenge før han fikk arbeid som elevator-boy ved det fasjonable Hotel Utah. 

I syttiseks år var Hotel Utah kjent som "Grande Dame of Hotels" i Intermountain West og ble internasjonalt anerkjent for sin eleganse og ekstraordinære service. Dette ti-etasjers hvite palasset var vert for lovgivere, de Siste-Dagers-Hellige-konferanser, store stevner, besøkende, skiløpere og alle amerikanske presidenter siden William Howard Taft i 1912.

Det var LDS-Church, mormonene, som eide hotellet som åpnet sommeren 1911 med en storslått fest for 500 prominente personer i Utah. 

Her ble altså Iver heis-gutt. I avisreportasjen i The Deseret News 25. mar 1915, får vi høre om deler av det store korpset på første vakt av tjenere i resepsjonen ved hotellet. Da ble fire bell-boys, en porter, to elevator-boys og deres kaptein avskjediget, og Iver overtar stillingen som heis-starter ved hotellet. Iver og moren bodde nå på First South Steet like ved hotellet og tempelet i sentrum av Salt Lake City, og det var nok han som forsørget moren. 

Innregistrering på Fort Douglas

5.jun 1917 ble han innregistrert i det militære for World War 1. Nå var Iver snekker-lærling hos Jas. Steward co ved Fort Douglas der tusener av rekrutter kom for krigs-trening. Iver er notert som en høy, kraftig mann med lyst hår og blå øyne. Under krigen ble Fort Douglas brukt som interneringsleir for tyskere som bodde i USA og fangeleir for tyske sjøfolk. Fort Douglas lå kun en times gåtur unna sentrum. Julia hadde flyttet til sin bror Joseph Amasa Halvorsen og familien, samt Julias mor Andrine Iversen i 875 West 14. North Street.

I 1919 døde Ivers bestemor Andrine. Iver hadde da mor, 3 onkler og en tante i byen. 

Iver og Edith

Så hører vi ikke mer fra Iver, før en som heter Harry Kellen gifter seg med den som seinere er Ivers kone. Denne Harry Kellen var hotellansatt, født 28.mar 1895 i Salt Lake City og sønn til Julia Halverson og Kellen. Både yrke, dato, mor og framtidig kone stemmer altså i vigselsattesten. Det må være Iver som har brukt navnet Harry Kellen, og det er vanskelig å forstå grunnen når han seinere bruker Iver Hudson Kielland konsekvent. Iver har også ved en anledning blitt omtalt som Iver Harry Kielland i en sekundær kilde. 

Ved giftemålet var Iver ført opp som bosatt i Pocatello, Bannock, Idaho. Byen var grunnlagt av mormonene og var et stort settlement på Oregon Trail mot gullgraverfeltene i nordvest.

Iver giftet seg med Edith Phillips 27.des 1924 i Farmington, Davis, Utah. Hun var hotellansatt og ført opp som bosatt i Ogden, Weber, Utah om lag 6 mil nord for Salt Lake City. Farmington lå midt mellom Ogden og Salt Lake City. 

Mormonene var oppfordret til å misjonere i to år. Det var kanskje derfor Iver og Edit oppga adresser i Pocatello og Ogden. Dokumentene fra giftemålet var delvis feilaktige, men av andre dokumenter ser det ut som om begge to var ansatte i Hotel Utah og bodde i Salt Lake City. Det var nok her de traff hverandre; the elevator-boy og the maid. 

Edith Phillips 1921

Edith Phillips var født 1.apr 1890 i Bradford i Yorkshire i England. 12 år gammel ble familien døpte medlemmer av The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints. Edit holdt søndagsskole for Bradford LDS-grenen og assisterte i misjonærvirksomheten hjemme. Hun arbeidet som ung som veverske i hjembyen til hun emigrerte i 1921 til Salt Lake City for å bosette seg nær hennes søster Gertrude Phillips (1888–1965). Året etter døde Ediths far og moren Eliza Ann Moore (1859–1953), kom etter.

Også Ediths bror, John Isaac Phillips (1896–1963), bodde i Salt Lake City med sin kone Ethel Westover (1905–1989). 

Familien i årene etter giftemålet
To måneder seinere fikk Iver og Edith sønnen Sydney Albert. Han ble født 3.mar 1925 i Salt Lake City. Han ble oppkalt etter Ediths bror som døde året før hun emigrerte. Begge foreldrene var bosatt i byen og arbeidet på Hotel Utah.

Sydney Kielland

Sydney Albert Kielland (1925~2013). Sydney kalte seg selv for Syd. Han giftet seg seinere i 1942 med Fern Mitchell Kielland og fikk to barn: Karon K. Tilson og Steven Kielland.

Ivers mor Julie, døde 25.okt 1926 i Salt Lake City av kronisk Brights sykdom, som var en nyresykdom ofte utløst av sukkersyke. Hun ble 73 år gammel. 

I folketellingen for 1930 arbeidet Iver som ekspeditør i en dagligvare. Edith var fremdeles rompike ved Hotel Utah. De bodde hos Ethels mor Eliza Phillips i West First North Street. 

Det var begynt å bli mye trafikk i gatene, og i 1934 ble Iver påkjørt av en bil i gata utenfor Salt Lake Temple. Han ble kjørt til akutt-hospitalet klokka halv sju på kvelden. Familien bodde da i 244 Almond street mellom tempelet og Utah State Capitol. 

Skilt i 1940
I folketellinga 1940 er Edith oppført som skilt og bor med sin mor og Sydney i 244 Almond street. Eller er dette en feilføring i folketellinga, som det var så mange av? Iver leide hus i 261 Wayne Court like ved, og var oppført som arbeider i adresseboka.

Iver Kielland i trappen på Utah State Capitol

Rompiken og vaktmesteren
Året etter og så langt vi kan se av adresseboka til 1953, bodde Iver igjen sammen med Edith på adressen 183 South 12th West i Salt Lake City. Hun var fremdeles rompike ved Hotel Utah og Iver var fra nå av oppført som vaktmester, gartner og mekaniker ved Utah State Capitol like ved. 

Huset lå like ved Sugar House Park, et kvarters kjøretur sør for sentrum. Leiligheten på 108 m2 hadde 2 store soverom og et mindre, kjøkken, stue, en stor veranda og inngjerdet hage. Det var parkering i gaten. Huset var bygd år 1900. 

Her bodde Iver og Edith sammen med Sydney inntil han giftet seg i 1942 og Eliza Phillips til hun døde i 1953. 

The Deseret News hadde et bilde av Iver Hudson Kielland 11. feb 1956. Da var han landskapsgartner ved Utah State Capitol, og bildet viste at Iver var i ferd med å feie den enorme trappen framfor bygningen fri for snø. På dette tidspunkt var Iver 60 år gammel og Edit Kielland var 65 år gammel. 

Edith Kielland døde 19.sep 1975 i Salt Lake City. Iver Kielland døde 30.jan 1979 i Salt Lake City. Begge to er gravlagt på Salt Lake City Cemetery med gravplass: R_39_17_2W. 

Kilder: Familysearch, Aviser i Utah, folketellinger og døds- gifte- og militære attester.