Kiellands drops

Farmor kom med Eukament og kamferdrops eller like ille; Kongen av Danmark og Tos.  Det var godteri for godt voksne. Seigmenn var forbeholdt bløtkaka på bursdager. Det var godteri for barn. 

I 1965 lagde Kiellands dropsfabrikk i Oslo for første gang gelémennesker som ble kalt «Seigmenn». Seinere ble Kiellands dropsfabrikk kjøpt opp av Nidar, og gelémennene fikk navnet «Laban Seigmenn».

«Kongen av Danmark» fikk navn etter brystdråper med anis, som kong Christian V’s livlege fremstilte på 1600-tallet. Den norske varianten var sekskantet og brunaktig.

Erling Kielland startet sin dropsfabrikk i 1891. 

Erling Kielland 1866–1939

Eleonore Vogt

Erling ble født 21.jun 1866 i Laxestrædet Fredrikshald, eller Laxegata i Halden som byen heter i dag. Faren Gustav Blom Kielland (1832-1910), var utdannet i 1849 på den polytekniske høyskolen i Hannover og var siden 1859 stadsingeniør i Fredrikshald. Moren var Eleonore Kielland født Vogt (1835-1901). Begge var barn av prester.

Erling var 4-menning til min farfar ingeniør Adolph Kielland (1882-1957). Begge var etterkommere av sin felles tipp-oldefar Gabriel Kirsebom Jansen Kielland (1724-80), som var en av Stavanger "eligerede Mænd" på 1700-tallet.

Erling ble konfirmert mens familien bodde i Kiellandgården på hjørnet mellom Teatergata og Violgata i Fredrikshald. Faren var gårdeier sammen med Suhrke. Det bodde 25 personer i murgården i 1885, og blant dem 6 av familiens 8 barn.  

Erling var nå handelsbetjent i E. Sems Bokhandel i byen etter å ha vært gjennom middelskolen. Men så fortsatte han

Gustav Blom Kielland

karrieren i en papirforretning i Kristiania, og i januar 1889 dro han til Hamburg.  Erling var først ved en eksportforretning, og seinere ett år i en sjokoladefabrikk. Det var her i Tyskland han oppdaget mulighetene for å produsere drops og pastiller i Norge.

Kiellands Dropsfabrikk
5. mars 1891 åpnet "Kiellands Dropsfabrikk" i Kristiania. Erling Kielland stod i spissen for produksjonen i fabrikken med tre ansatte. En av de tre ansatte var Erlings bror, Gabriel Kielland (1873-1945). Han var 1 ½ år hos Erling. Etter Treiders handelsskole, var Gabriel på et meglerkontor i Hamburg, og så korrespondent i fremmede språk i et konjakk-hus i Jarnac, Charente i Frankrike til 1913. Gabriel vendte hjem til Norge og ble ansatt som kontorsjef i Kiellands dropsfabrikk fram til han pensjonerte seg i 1941.

Firmaet hadde først lokaler i Tollbugata 41. I Tyskland hadde Erling blitt oppmerksom på at det ble importert store mengder drops og pastiller til Norge, og så et mulig marked for økt hjemmeproduksjon. Etter en enkel start i en bakgårdsbygning i Tollbugata 41, flyttet fabrikken til Revierstredet 2, deretter til Storgata 26 og så til Falbes gate 7. 

Erling Kielland

Grubbegata og Revierstredet
Grubbegata går fra Stortorget og opp forbi Regjeringskvartalet der bilbomben ble detonert 22. juli 2011. Erling Kielland bodde nederst i Grubbegata 4, men flyttet snart til Revierstredet 2 der han hadde fabrikken sin. Revierstredet er en gate i Kvadraturen i Oslo sentrum, som går fra Dronningens gate til Nedre Slottsgate. Naboen i nummer 4 var Simers & Co Spritfabrikk & Destillation. Brennevinsfabrikken var særlig kjent for sin akevitt; Simers Taffel.

St. Olafs Gate
Ved folketellinga i 1900 bodde Erling Kielland i en leilighet i første etasje i St. Olafs Gate 26. Her var det et våningshus med en sidebygning med 8 leiligheter, et delvis bebodd verksted, og to uthus. Han hadde nå fått seg en husholderske; Alfrida Olsson fra Dals-Ed i Sverige. Erling flyttet fra Revierstredet og inn i leiligheten året før. Det var Einar Oxholm (1855-1924) som eide gården, og bodde med sin familie i en naboleilighet. Han var gift med sin kusine Gustava Kielland (1861-1949), som var Erlings søster. Einar Oxholm var skipsfører som for tiden var bestyrer av Alfheim. Forretningsgården Alfheim ble reist 1898–1900, og lå på hjørnet mellom St. Olafs gate og Pilestredet. Det var et stort bygningskompleks med forbygning, mellombygning og bakbygning, alle i fire etasjer. Forbygningen ble innredet for utstillings- og kontorlokaler og hotell, de andre som bygninger for mekanisk verksted. I fjerde og femte etasje lå Standard Hotell.

Alfheim

Erling hadde flere søsken i Kristiania:

• Like ved Frogner kirke i Elisenbergveien, bodde Erlings bror jernbaneingeniør Nils Vogt Kielland (1862-1933) med sin familie. Han var overingeniør for utvidelse av Kristiania Østbanestasjon i 1910, og i 1920 var han baneteknisk overingeniør for Kristiania distrikt. Han kjente naturligvis til min bestefar Adolph Kielland som i 1919 var byggeleder for Kristiania Østbanestasjons utvidelse.
• Broren Bjarne Kielland (1864-1930) var blitt enkemann i 1895 og bodde i Schweigaards Gade 74 med sin søster og enke Eleonore Elligers Kielland (1875-1945) sin familie. Han var akkurat blitt underverksmester ved Nylands mekaniske verksted. Hun, som nå kalte seg Nora Elligers, fikk snart arbeid på kontoret hos ingeniør Eyde.
• •Broren Birger Kielland (1870-1946) var malermester i St. Olafs Gate 24 og bodde med sin familie i Cort Adelers gate på nedre Frogner. Birger Kielland var dekorasjonsmaler, og drev forretning med det til 1942.
• Søsteren Clara Kielland (1875-1942) hadde nylig giftet seg med Eyvind Wang og bodde med sin mann og sin et år gamle sønn i Tostrups gate på Frogner. Hun var meget slektskjær, og samlet ofte familien i sitt hjem. 

Erling hadde mye familie i Kristiania:

• Alfred Kielland (1840-1923) var Erlings onkel og bodde i villa Grimelund på Slemdal med sin familie. Han var ingeniør ved Gjøvikbanen, og ble i 1904 hovedkasserer i Norges Statsbaner. 
• Gustav Blom Kielland (1869-1950) var byggmester og hadde borgerbrev som murmester i Kristiania fra 1894 under firmanavn "Gustav B. Kielland". Han var Erlings fetter og bodde med familien i Oscars gate i Uranienborg like bak slottet. 
• Hjalmar Fredrik Kielland (1879-1960) var Erlings fetter og var student ved Kristiania Tekniske Skole. Han overtok i 1901 gårdsdriften på farens gård Melby i Skedsmo.
• Johannes Kielland (1869-1923) var Erlings fetter og hadde egen assuranseforretning i Karl Johansgate 25. Han bodde med familien i Niels Juels Gade 3 på Frogner.
• I Skovveien 6 bodde Erlings 3-menning Christian Kielland (1871-1941) Han var kirurg ved Rikshospitalet, seinere ved Fødsels-stiftelsen. 

Erlings 5-menninger i Kristiania 1900:

• Kitty Kielland (1843-1914) var søster til Alexander Kielland og bodde i Oscars gate 22 i Uranienborg like bak slottet.
• Christian Bendz Kielland (1858-1934) var ekspedisjonssjef i Indredepartementet. Han var fetter til Kitty og Alexander Kielland og bodde med familien i Niels Juels Gade 42 på Frogner. Det var et kvartal fra Erling i Skovveien 5. 
• Wennicke Kirstine Kielland (1856-1920) var enke etter Jacob Kielland (1850-88) som var fetter til Kitty og Alexander Kielland. Hun fortsatte driften av "Den private Opmaaling" og bodde i Schønnings Gade 2 på Fagerborg.  
• Tycho Kielland (1854-1904) bodde i Skovveien16 med sin familie. Han var bror til Kitty og Alexander Kielland og drev Norsk Telegrambyrå, men skjøt seg selv i 1904. 
• Axel Christian Zetlitz Kielland (1853-1924) var byråsjef i Indredepartementet. Han var fetter til Kitty og Alexander Kielland. Han bodde ugift i Eilert Sundts Gade ved Uranienborg kirke.
• Ingolf Kielland (1862-1940) var ingeniør i ventilasjon og varmtvannsoppvarming. Han var fetter til Kitty og Alexander Kielland og bodde ved Frognerparken i Munthes gate med sin familie. 

Kongen av Danmark

Pilestredet, Skovveien og Åsaveien
Da Oxholm reiste til København i 1902 for å lede bygging av dampskipet Verona for skipsreder Klaveness, flyttet Erling Kielland til Pilestredet 79 ved Stensparken, samtidig som han flyttet fabrikken sin til Storgata 26. Han reklamerte nå i adressebok for Kristiania med sin spesialitet: «Kiellands rene ekte maltekstraktkarameller som man kunne få hos alle kolonialhandlere». Alt i 1904 flyttet han til Skovveien 5 like ved Solli plass, og fremdeles hadde han med seg sin svenske husholderske.  To år seinere flyttet Erling til Åsaveien 15 på Majorstua, med sin husholderske og sin far Gustav Blom Kielland. Faren var enkemann og kom fra Fredrikshald til Erling i jula 1908.

Tostrups gate
I folketellinga i 1910 hadde Erling flyttet inn i en leilighet 2.etasje i forhuset i Tostrups gate 19 på Frogner sammen med sin husholderske og sin far Gustav Blom Kielland. Faren døde 30. oktober det året av åreforkalkning. Husholdersken Alfrida Olsson flyttet ut. Familien til Erlings søster Nora Elligers, flyttet inn hos ham året etter. 

Anna Poulsson født Fischer

Borghild
Det var ikke langt fra Tostrups gate på nedre Frogner til Tidemands gate på øvre Frogner. I Tidemannsgate 31 bodde Hans Martinius Poulsson (1849-1913) og Anna Poulsson født Fischer (1856-1931) med familien. De hadde en datter Borghild Poulsson på 28 år, og Erling selv var nå rukket å bli 46 år. Borghild og Erling ble et par. Kanskje det var i Frogner kirke i Bygdø Allè de møttes, for begge var religiøse og brukte mye tid seinere på menigheten.

Anna Johanne Fischer bodde i Anthony Place, Leith, Skottland hos sin bror Hans Otto og mor Karen Fischer da hun flyttet til Antwerpen i Belgia i 1878. Året etter giftet hun seg med skipsfører Hans Martinius Poulsson på ambassaden i Haag, Nederland. Han hadde permisjon fra arbeid som skipsfører fra skipet Marie fra Drammen til Antwerpen. Nå var han kontorist i byen.

Borghild ble født 7. okt 1884 og døpt i Sjømannskirken i Antwerpen. Familien bodde i Nassau straat. Borghild fikk en eldre søster og to yngre brødre. Mens barna vokste opp var faren kaptein og fra 1895 bestyrer av sjømannshjemmet i Antwerpen og kasserer i skipsassuranse-foreningen.

I 1905 flyttet familien hjem til Norge og bosatte seg i Tors gate 5 på Frogner i Kristiania. Borghild tok på seg undervisning i fransk i hjemmet. I 1910 bodde familien i Tidemannsgate 31 også på Frogner. Borghild fikk arbeid hos Nordisk skipsrederforening like ved hjemmet på Frogner.

Borghild Kielland

Borghild og Erling
Borghild og Erling giftet seg 16.mars 1912 i Frogner kirke, og flyttet sammen i en leilighet i Bygdø Allè 51. 

Barna:

• Erling Valentin Kielland ble født 12. feb 1913
• Jan Gabriel Kielland ble født 24. aug 1914. 
• Bernt Carsten Kielland ble født 2. okt 1916.

De flyttet til Nobels gate 18 på Frogner i 1914, og hadde både Margit Oline Fjeldbakke som barnepike og Marie Jakobsen som kokke i leiligheten. Det var sagt om Borghild at hun var en god mor og familiens midtpunkt.

Borghilds familie
Moren Anna Poulsson fortsatte å bo i Tidemands gate 31 etter at ektemannen døde i 1913, men alt året etter flyttet hun med barna til Magnus Bergs gate 3 på Frogner. Sønnen Johannes Poulsson (1890-1971) hadde utdannet seg til optiker i København. Når han kom hjem fikk han arbeid som optiker av Erling Kielland på hans fabrikk. I 1920 var Johannes diplom-optiker og etablerte eget firma i Grensen 8 der han solgte briller og kikkerter. Samtidig giftet Johannes seg med Ellen Ørsted-Pedersen og flyttet til Trudvangveien på Vinderen. Etter krigen flyttet familien til Bygdø Allè 61 og åpnet et parfymeri.  

Borghilds bror Sverre døde i 1920, moren døde i 1931, og søsteren Karen Aslaug som hele livet var sykelig, døde i 1938.  

Frogner menighet
I 1920 ble Erling Kielland valgt inn som en av fem medhjelpere i Frogner menighet, og han ble valgt inn i Frogner kirkes utsmykningskomite samme år. I valget til menighetsrådet to år seinere fikk Erling fast plass. Erling Kielland satt i menighetsrådet til han døde.  Borghild støttet også opp omkring menigheten når hun sammen med andre fruer på Frogner arrangerte basarer.

Erling Kielland satt også i styret for Eugenia Stiftelse i Bergstien 3. Det var en «Opdragelses- og Undervisningsanstalt for fattige Pigebørn af Borger- og Almueklassen». Stiftelsen hadde husstellskole med internat for 28 piker. Stiftelsen ble overtatt av Kirkens Bymisjon i 1978.

Kiellands dropsfabrikk i dag

Fabrikken i Tøyengata
Rundt Kiellands dropsfabrikk lå en eim av sukker og søtsaker i lufta. På varme sommerdager strømmet barna til fabrikkvinduene når Tøyengata duftet av bringebærdrops og polkagriser. Var de heldige sendte fabrikkarbeiderne hvite kremmerhus med deilige drops ut av vinduene på dropsfabrikken. Noen dager var ikke barna like heldige, og da snek de seg inn i bakgården gjennom et hull i gjerdet for å gå på skattejakt etter dropsklumper. Toppen av lykke var å finne et bringebærdrops. Kongen av Danmark ble liggende igjen. 

I Tøyengata ligger en vakker murgård som ble bygd som fabrikklokaler for Kiellands Dropsfabrikk. Skiltet over porten henger der fortsatt. Her ble Laban seigmenn og Kongen av Danmark produsert. Dropsfabrikken ble i 1975 kjøpt opp av Nidar som samlet produksjonen i Trondheim.

Siden midten av 1800-tallet har deler av arbeiderklassen holdt til på Tøyen i små leiligheter med lav standard. Fattigdom og dårlige boforhold gjorde livet vanskelig for folk. 

Fra produksjonen

En av hovedgatene på Tøyen er Tøyengata som strekker seg fra Grønlandsleiret til Munchmuseet. Det tradisjonelle næringslivet i gata stod sterkt med kafé, jernvarer, maling, glass, steintøy, en rekke dagligvareforretninger, fiskebutikk, frisørsalong og en veskebutikk. 

Etter den enkle starten i en bakgårdsbygning i Tollbugata satset Kielland stort på en moderne fabrikk i Tøyengata 31. Den ble tegnet av den kjente kirkearkitekten Alfred Christian Dahl. Fabrikken lå inneklemt mellom vanlige leiegårder.

Bygget sto ferdig i 1911. Her ble det innredet fabrikksaler i fire etasjer for produksjon av drops, tyggegummi, pastiller, lakris, karameller og

mye annet. Det var eget blikkenslagerverksted for dropsesker, som senere ble en egen fabrikk for blikkemballasje. Kielland etablerte også mineralvannfabrikken Fontana på Sagene. 

Fabrikken i Tøyengata ble utbygd på 1920-tallet med nye bygg i bakgården og ut mot Sørligata. Blant annet en egen fire etasjes lakrisfabrikk. I de økonomiske nedgangstidene var dette en litt for stor satsing, men Kielland fikk leid ut det meste av fabrikken til en annen fabrikk i vekst, Farmaceutisk Industri (AFI) som holdt til i bygningen helt til 1970. Kielland var også styremedlem i denne bedriften.

Bygningskomplekset mot Sørligata ble supplert med et stort funkis-bygg i rød tegl og buet fasade, signert arkitekt Wilhelm Kielland. Han var sønn av Erling Kiellands fetter Gustav Blom Kielland. 

Firmaets salgsorganisasjon dekket etter hvert hele Norge og omfattet 24 selgere, reisende og agenter, og ble en eksportør av godteri til Amerika. Samtidig ekspenderte kraftig med oppkjøp av andre bedrifter.

I 1913 produserte fabrikken 2300 kilo drops om dagen.

I 1939 tok Erling Kiellands sønn Erling Valentin Kielland, over fabrikken.

I 1966 var Kiellands fabrikker den største og eldste av sitt slag i Norge, med 200 ansatte.

I 1975 ble fabrikken kjøpt opp av Nidar, og ikke lenge etter ble den lagt ned.

4000 dropsesker
Mange tøyen-beboere jobbet på fabrikken. Kiellands dropsfabrikk var kjent som en god arbeidsplass. Lønningene var gode. De første årene fikk en fabrikkmester utbetalt 27 kroner i uken, mens herr Kielland selv bare fikk utbetalt 25 kroner. Kielland innførte pensjonsordning for alle arbeidere og funksjonærer 1.jan 1917. 

Pakkersker i 4.etasje

Pakkerskene jobbet i fjerde etasje. De fikk en stabel med flate esker som de måtte brette ut og pakke godteriet i. I 1972 fikk en 17-åring jente vel 300 kroner i uka for å pakke godteri. Det var regnet som en god lønn. De pakket drops i alle farger, fasonger og smaker. Godteriet skulle pakkes på forskjellige måter. Fotballkjærlighetene var spesielle. De kom ferdige fra støperiet i svære badekar, og ble tømt i en svær haug. Så satt pakkerskene rundt og puttet kjærlighetene i små hull på et bånd, slik at maskinene kunne ta på papir. Etter at de fikk papir på seg, rant de gjennom et telleapparat og ned i en eske. Når telleapparatet hadde telt 150 fotballkjærligheter, måtte pakkerskene bytte eske. De pakka 3000-4000 esker om dagen, og fikk betalt per eske.

Arbeidslokalene i dropsfabrikken var store og mørke. Vinduer var det få av, og på utsiden av dem var det festet metallgitter. I alle etasjene fløy feite kakerlakker over gulvene på leting etter noe søtt. Hver sommer ble det røyket ut, men de kom alltid tilbake når godteriproduksjonen var i gang igjen.

Kontoret

Bestyrerinnen
Midt i rommet satt en rødhåret, tynn og streng dame i et bur. Hun var bestyrerinne, og passet nøye på at jentene på pakkeriet gjorde jobben sin. Hun nistirret på klokka idet jentene tok en tur på do, og da de kom tilbake sa hun klart ifra om hun syntes de har vært borte for lenge.

På pakkeriet i fjerde etasje jobbet det bare kvinner. I dropsavdelingen i tredje og støperiet i andre, jobbet det bare menn. Det hendte at kvinnene beveget seg mellom etasjene for å tulle med mannfolka i tredje. Da kom bestyrerinnen etter dem og var «gæren som ei fele».

Seigmann-produksjonen
Seigmenn ble lansert i 1965. De hadde en maskin som var 10 m lang og 1,5 m bred og 2 m høy. Maskinen ble matet med brett på 100 x 60 x 5 cm som ble automatisk fylt med potetmel. Brettet kom frem til et slags hydraulisk stempel som lagde seigmann-former i melet. Så kom brettet fram til et stort kar som var fylt med glykose i dagens farge. Noen dyser fylte formene i brettet, som endte opp i andre enden av maskinen, der de ble stablet i høye traller og kjørt inn i et tørkerom med badstutemperatur. Neste dag startet prosessen igjen, men med ny farge på glykosen. 

Neste dag matet arbeiderne seigmenn-brettene inn i en maskin som tømte brettet, børstet og rensket seigmennene. Seigmennene kom ut i en renne på siden og ble samlet opp i passe mengde i en kasse.  

I en "sementblander" av kobber, var det en blanding av strøsukker og litt vann. Så tømte man en porsjon seigmenn i blanderen.  Det krevde erfaring. Man måtte raskt inn med hånden og røre og blande sukkerløsning og seigmenn. Hvis man gjorde feil, eller jobbet for seint, klebet alle seigmenn seg sammen til en stor klump, og måtte vrakes. Det var 3 personer som betjente seigmann-produksjonen.

Frognerkilen
I 1934 flyttet Borghild og Erling til Drammensveien 82 C nede ved Frognerstranda. De fikk bare 5 år sammen der nede ved fjorden, for Erling Kielland døde 73 år gammel den 16. apr 1939. Sønnen Erling Valentin Kielland ble etter handelsgymnasium ansatt hos sin far i 1932. Når faren døde tok sønnen over Kiellands dropsfabrikk som disponent inntil bedriften ble solgt til Nidar. 

Borghild Kielland fortsatte å bo i Drammensveien 82 C til hun døde 18. mar 1956, 71 år gammel.