Konsul Christian Semb
Christian Semb er min tipp-tipp-oldefar. Først litt om faren og det miljøet han kom fra.
Lars Semb (1755-1822) kom til Norge bare 19 år gammel sammen med sin bror Niels Semb, som ble gift med Nicoline Gude. Begge var uten formue og året var 1774. De var født i Thy på Jylland.
Lars fikk arbeid ved Moss Jernverk som dreng med 30 riksdaler i årslønn. Han viste seg å ha evner utenom det vanlige. Kunsten å administrere skal for en stor del bestå i å ha evnen til å finne gode medarbeidere. Eieren av jernverket Bernt Anker, hadde festet seg ved den unge danske dreng som hadde tjent ham i 10 år, og overdro den daglige ledelse til ham i 1785. Lars Semb og hans etterkommere skulle forbli intimt knyttet til Moss jernverk og Moss by i lang tid.
Lykken smilte til Lars. Han ble administrerende direktør for jernverket og alle Ankerske gods i en alder av 30 år. Da benyttet han anledningen til å be om Christine Elisabeth Heiberg (1758-1816) sin hånd samme år. Hun var datter til Christen Olsen Heiberg som var mesterskredder og borger av Fredrikshald (Halden) og hans kone Anne Marie Olsdatter.
Det var et godt gifte for Lars, som selv kom fra en stor gård ved Limfjorden. Christine var datter av en mester, og bestefaren var oldermann i Fredrikshald. Oldermannen var en tittel som ble brukt om formannen i et håndverkslaug, og hadde som sådan høy status i borgerskapet. Heiberg-slektens stamfar var fogd Anders Lauritzsøn (1570-1630) fra Luster i Sogn.
Christine og Lars eide gården Kambo. De fikk 6 barn, men det var bare guttene Anders (1786-1844) og Christian (1790-1847) som vokste opp. Anne Margrete, Mathea, Bernt Anker og en til døde som barn, trolig på grunn av hyppige epidemier av kolera, kopper, tyfus, difteri og skarlagensfeber i Moss.
Moss Jernverk
Moss Jernverk var ikke blant de største norske jernverk, men det var et særs viktig verk med sitt kanonstøperi i en tid med mye krig i Europa. Verket gjorde Moss til et sentrum. Slede etter slede kom lastet med kull fra bygdene vidt omkring Moss. Jakter kom sigende tungt lastet med malm fra Egersund, Arendal, Skien og Drammen. Matroser og soldater sto bak kanoner over hele Europa, og kunne fortelle at de kom fra Moss. Verket var også landets ledende for spiker, og kjent for sine gryter, tønnebånd og ovner.
Jernverket var på alle måter både den største og den mest sammensatte arbeidsplassen i Moss. Lars hadde flere funksjonærer enn noen annen bedriftsleder i Moss i 1801. Han hadde nemlig både en bokholder, kontorist og oppsynsmann til å hjelpe seg.
Jernverket hadde under Bernt Ankers tid en storslagen hage. Det ble avholdt store fester hvor skuespill i hagen var sentralt.
Moss Klub- og Balselskab ble stiftet i 1791 på initiativ av Andreas Chrystie, som også lånte ut sitt hus ved kirken til lokale. Klubben hadde oppslutning fra et flertall blant byens og omegnens kondisjonerte familier. Det var Gude-klanen som utgjorde tyngdepunktet i klubben. Broren til Lars Semb var Niels Semb som var gift med Nicoline Gude (1765-1844). Til familien Gude, måtte man regne både brødrene Gude, Peder Herford, Lars Semb, Hans Christian Hvid, Jens og Henrik Gerner.
Lars Semb og Christine Heiberg fikk sitt 3. barn Christian Semb 11. mai 1790. Christian ble døpt 16.jun 1790 Moss, Østfold.
Christian vokste opp i dette velordnede miljøet i Moss med rikdom og selskapelighet. Men det kom urolige tider da Christian var 17 år. 1807-14 var Danmark-Norge en del av konfliktene i de europeiske Napoleonskrigene. Danmark-Norge allierte seg med Frankrike og gikk til krig mot både Storbritannia og Sverige.
Christian Semb ble gift med Anna Charlotte Cathrine Minor 9. nov 1811 Holmens sogn i Sokkelund, København.
Anna Charlotte Cathrine Minor var født 23.okt 1784 i Overgaden Neden Vandet 31 i Christianshavn i København og døpt 4.nov 1784 i Sankt Nikolaj Kirke, Sokkelund, København. Det er sagt at «hans danskfødte vakre kone var en strålende vertinne.»
De fikk 5 barn:
- Kirstine Elisabeth Semb ble født 9.sep 1812, døpt 21.sep i Oslo Domkirke, Kristiania, konfirmert 13.apr 1828 i Oslo Domkirke, og gift 11.jun 1832 i Hakadal, Nittedal, Akershus med Gerhard Heiberg Magnus, som var født 28.apr 1802 i Nedstrand, Tysvær, Rogaland og døde 4.mar 1876 i Kristiania. De tok over Hammergården i Maridalsveien etter foreldrene. Kirstine Elisabeth døde 26.jan 1895 i Kristiania.
- Laura Semb ble født 15.feb 1816 i Løkken Nøisomhet i Nobels gate på Frogner i Kristiania, døpt i Oslo Domkirke, Kristiania 11.juni, konfirmert 2.okt 1831 Hakadal, Nittedal, Akershus, og gift 8.des 1837 Aker, Aker, Kristiania med Hans Johan Bergwitz som var født 9.jun 1809 i Kristiania og døde 22.nov 1854 i Kristiania. Han var kjøpmann i gården på hjørne mellom Karl Johan og Slottsgaten i Kristiania. Laura døde 1.nov 1895.
- Mathea Christine Semb ble født 26.nov 1817 i Løkken Nøisomhet i Nobels gate på Frogner i Kristiania, døpt i Oslo Domkirke 22.mai 1818, konfirmert 6.okt 1833 Aker,Aker, Akershus, og gift 5.aug 1836 i Gamle Aker kirke, Aker, Akershus med Gabriel Kirsebom Kielland, som var født 2.jun 1805 i Stavanger, og døde 31.mar 1882 i Trondheim. Mathea Christine døde 3.feb 1892 i Trondheim, Sør-Trøndelag.
- Fredrik Herford Semb var født 22.sep 1821 i Løkken Nøisomhet i Nobels gate på Frogner i Kristiania og døpt i Oslo Domkirke, Kristiania, konfirmert 1.okt 1837 Aker, Aker, Akershus,og gift 23. okt 1848 i Oslo Domkirke, Kristiania med Josefine Maxemiliane Eugenie Dahm som var født 1826 i Drammen og døde 1.sep 1897. De bodde i Grünnings hage i Kjell Stubs gate i Pipervika. Fredrik Herford døde 2.sep 1898 i Gamle Aker i Kristiania.
- Agnes Semb var født 21.mai 1823 og døpt 21. juni 1824 i Oslo Domkirke, Kristiania. Hun døde 25.jan 1827 i Prinsens gate, Kristiania.
Nøisomhed er en tidligere løkke på Frogner i Oslo som opprinnelig og frem til 1881 var en husmannsplass under Frogner Hovedgård. Løkken betegnes frem til 1881 formelt som Nøisomhed under Frogner. Den var opprinnelig på rundt 50 mål og lå på 17– og 1800-tallet i landlige omgivelser utenfor byen. Morten Anker var nevø av Bernt Anker og Peder Anker. Han var eier av Frogner Hovedgård fra 1807 til 1836. Hovedgården hadde vært eid av hans onkel Bernt Anker, og ble etter Bernt Ankers død i 1805 overtatt av Det ankerske Fideikommiss, som solgte den til Morten Anker. Eieren av Frogner Hovedgård festet bort Nøisomhed til Christiania-borgere og festerne betalte festeavgift til godseieren på Frogner.
I 1820 overtok Nicolay Andresen festekontrakten. I 1832 overdro Andresen festeavtalen til kjøpmann Hans Gulbranson, en bondegutt fra enkle kår på Modum som hadde startet som visergutt og slått seg opp som kjøpmann i Christiania.
Det gikk en allé ned til løkken fra Drammensveien og rett på en hovedbygning flankert av to selvstendige fløybygninger. En takst som ble tatt opp i 1820-årene forteller om disse bygninger at de alle var av tømmer, hovedbygningen i to etasjer, kjøkken og tjenerbolig i den ene fløyen og stall og låve i den andre.
Christian og Anna Charlotte Cathrine bosatte seg først i Nøisomhet i Nobels gate på Frogner i Kristiania, før de flyttet til Uldspinderigaarden i Prinsens gate trolig i 1818, og til Ås Gård i Hakadal mellom 1827-31. Fra 1833 ser det ut som familien bodde både i Hakadal og i Kristiania for barna er konfirmert eller gift i Gamle Aker kirke i nåværende bydel St.Hanshaugen.
Bernt Anker (1746-1805) var landets rikeste mann. Utover jernverket eide han en rekke jernverk, mange skogeiendommer og sagbruk. Han var barnløs i sitt ekteskap med Mathia Collett og hadde ingen direkte arvinger. Ved sin kones død i 1801 gjorde han ved testamente, hele sin formue om til et fideikommis. Et fideikommis er en formue som etter bestemmelsene fra giveren blir bundet. Den som eier formuen, kan derfor bare ta ut avkastningen av formuen. Fideikommisset skulle drive med handel og annen virksomhet, og den årlige avkastningen skulle fordeles blant trengende enker, studenter og husløse i Kristiania. Hans bror var Peder Anker som ble Norges første statsminister. Han eide Bogstad og det store Nordmarkagodset.
Det Ankerske Fideikomiss skulle bestyres av hans bror Peder Anker (1749-1824), Jacob Nielsen (1755-1822), Thomas Bagge (1752-1811) og Lars Semb. Etter Bagges død på slutten av året 1811 ble Lars Sembs sønn, Christian Semb, utnevnt til Bagges etterfølger.
Christian Semb var oppdratt ved et institutt i København, og hadde mange reiser i utlandet. Etter giftemålet med den smukke Anna Charlotte Cathrine Minor, kom de nygifte til Kristiania med moren Engel Christine Minor (1759-1836) og søsteren Bolette Jacobine Minor (1790-1847).
Conrad Nicolai Schwach (1793-1860) beskriver i sin dagbok, Engel Christine som en «stygg og udannet Kjælling» (tispe) og Bolette Jacobine som «en ikke smukk svigerinne som ble gift med Vosgraff».
Schwach mor Elisabeth Dorothea Nielsen var Jacob Nielsens søster, så Anna Charlotte Cathrine og Christian var ofte på besøk i huset av forretningsmessige og familiere grunner. Christian var et par år eldre enn Schwach og de ble fortrolige omgangsvenner. Det fortelles at Christian spilte fiolin. Fra før var Schwach blitt godt kjent med Christians bror Anders Semb da han studerte ved Berg-seminaret på Kongsberg.
Forretningsmannen
Christian Semb arbeidet seg opp som reder og forretningsmann i Kristiania, godt hjulpet av sine venner og forretningspartnere Peder Anker, Jacob Nielsen, grev Wedel Jarlsberg George Norman og mange flere. Han deltok i avviklingen av det Ankerske Fideikommis etter brannen i 1819. Det er hevdet at Christian arvet 15 000 riksdaler etter faren. Ved den store brannen på trelastlageret på Bordtomtene i Christiania i 1819, gikk Fideikommissets plankelager tapt og Det Ankerske Fideikommis ble slått konkurs i desember. Grev Wedel Jarlsberg kjøpte Moss Jernverk med tilhørende eiendommer og gårder på vegne av statsminister Peder Anker, som var bror til Bernt Anker.
I 1818 kjøpte Christian Uldspinderigaarden i Prinsens gate på auksjon. Familien bodde her når den yngste datteren Agnes døde i 1827.
I 1819 kjøpte Christian Lille Jødal like øst for Fetsund i Lillestrøm av konkursboet etter Bernt Anker Fideikommis. Han solgte det videre til Christian Haneborg på Fosser i Høland i 1834.
I 1821 kjøpte Christian Ås gård i Hakadal av Peder Anker og ble nabo med sine skogeiendommer til Peder Anker på Bogstad og Nordmarkagodset. Christian var nå statsrevisor, og flyttet etter 1827 med familien til Ås. Herfra drev han både med trelasthandel og som skipsreder. På denne tida ble han også utnevnt som visekonsul for kongeriket Sardinia. Fra da av tittulerte han seg som konsul Semb.
Gården har fra gammelt av vært en viktig og "moderne" storgård, med betydelig storfebesetning, gartneri og hesteoppdrett. Ås i Hakadal i Nittedal kommune er i dag på 24 000 da, med over 300 da dyrka jord.
Hovedbygningen var i to etasjer, dels bordkledt, tegltekt og med kjeller under hele huset. Det var to ildsteder, 10 kakkelovner, 42 fag vinduer og 16 værelser, derav 9 som var panelte. Semb solgte Ås gård i 1846 for 20 000 spesidaler eller 6,5 mill.kr. i dagens verdi til Ole Andersen Haneborg på Fosser.
Semb eide en part i Hakadal kirke og han gav en altertavle til kirken med denne innskrifta: «Consul Chrlstian Semb, medeier af Hakedals kirke og eier til Aas og Raasjø, gav dette stykke «Marie med barnet» til kirken i december 1827».
Eidsvoll verk
Riksforsamlingen i 1814 ble holdt i Eidsvoll verk sin hovedbygning. For å sikre inntektsgrunnlaget etablerte Carsten Anker en betydelig trelastindustri på Eidsvoll, hvor han kjøpte opp betydelige skogseiendommer og anla egne sagbruk. Anker hadde imidlertid tidene i mot seg og etter at Danmark-Norge erklærte Storbritannia krig i 1807, mistet Anker sitt viktigste eksportmarked.
Brødrene Henry og George Normann reiste med båt fra London sommeren 1826. Den 21.juni ankret de opp 10 engelske mil fra Kristiania, og Christian Semb og Jacob Nielsen kom om bord for å spise middag klokka 3 om natta. De kjente hverandre godt fra tidligere gjennom trelasthandelen.
I dagboken beskriver Henry Normann Kristiania slik: Byen kan ikke kalles praktfull, og den kan heller ikke sies å være velholdt. Den har likevel er lyst og vennlig utseende som gjør byen til et behagelig tilholdssted for folk flest. Mangel på orden er etter min mening byens største lyte. Hus som til og med eies av velstående personer, står og forfaller til de får et tarvelig utseende. Men den klare luften og det skiftende klimaet kaster en egen glans over byen og bidrar i høy grad til å minske dens loslitte utseende.»
30.juni skulle de opp til Eidsvoll verk. De reiste fra Christian Sembs hus med ham opp Maridalen og i båt over Maridalsvannet og videre på Greveveien til Movann og deretter videre gjennom Nordmarka forbi Ørfiske opp til Hakadals Verk i Nittedal og Ås gård hvor de møtte grev Wedel Jarlsberg og følget overnattet.
Etter konkursen i 1822 ble jernverksdriften på Eidsvoll lagt ned i 1825, og solgt til Normann og sønn fra London. Christian Semb ble bestyrer av Eidsvoll verk med de store skogeiendommene i Hurdal og andre prestgjeld.
I 1837 kjøper Christian Semb, Nils Knudsen og premierløytnant Tandberg Eidsvoll verk med de store skogeiendommene. Selve Eidsvollbygningen ble holdt utenfor og innkjøpt av staten som nasjonalmonument. Men Christian Semb solgte seg ut to år seinere og Nils Knudsen ble eneeier.
Sanne og Soli sagbruk
Det var det største sagbruket i Norge. Eier var statsråd Carsten Tank. Men trelasthandelen gikk dårlig etter krigene i Europa, og sagbruket ble slått konkurs, og auksjonert bort. På vegne av den største kreditoren engelskmennene Georg og Rickard Norman, fikk en av deres venner Christen Semb, tilslaget med 22 100 spesidaler i 1829. Alt i 1834 solgte Christian Semb og grev Wedel Jarlsberg sagbruket videre på vegne av Norman til Nicolay Andresen og flere av hans og deres venner.
Hammergården på Sagene
Kjøpmann Henrik Johannesen Heftye solgte Hammergården i Maridalsveien på Sagene i 1838 for 3 000 spd. til den rike trelasthandler og skipsreder i Moss, konsul Christian Semb, som fant boligen herskapelig nok for sitt bruk. Etter Christians død overtok svigersønn adjunkt ved Katedralskolen i Kristiania Gerhard Heiberg Magnus eiendommen, og hans familie satt på eiendommen i 60 år.
Ordfører i Nittedal. 1842-45
23.okt 1841 ble konsul Semb på Aas valgt til ordfører. To medlemmer av formannskapet kom en time for seint. De protesterte mot valget, men protesten ble avvist.
Veisaken
I 1830-åra gikk veien fra Kristiania til Hakadal over skogen fra Grorud i Aker og kom ned i bygda ved Skytta. Derfra gikk den gardimellom til Rotnes, over Houg bru og videre gardimellom på østsiden av Nitelva omtrent til Stryken. Veien var ikke en del av det offentlige veinettet. På veien var det 6 steinbruer og 12 trebruer.
Veiloven av 1824 delte de offentlige veier i hovedveier og bygdeveier. Anlegg og utbedring av hovedvei med bruer ble bekostet av amtet, men arbeidet ble gjort av folk i bygda.
Folk ville ha skikkelig vei. Det ble snakket om «den betydelige veilengde» som bygdefolket skulle vedlikeholde, og om «den yderst slette Tilstand» som veien befinner seg i. Formannskapet ønsket i møte 30.mai 1842, at ordfører Christian Semb skulle ta saken. Og i august samme år kunne ordfører Semb føre inn i protokollen at «veien gjennom Nit-Hakadalen skulle opptas som hovedvei.»
Christian ble 57 år og Anne Charlotte Cathrine ble 75 år
Christian Semb døde 17.okt 1847 og begravelsen var i Oslo Domkirke, Kristiania.
Anne Charlotte Cathrine Semb døde 8.aug 1860 i Akersveien, Kristiania, og er gravlagt 13.aug 1860 på Grønland, Kristiania.
Løveflagget ble brukt som handelsflagg 1814-21 da det ble erstattet av vårt tre-fargede flagg. Det eneste løveflagg som finnes ble gitt til Eidsvoll-bygningen av Christian Semb Magnus i 1897. Han var Christian Sembs barnebarn. Morfaren hadde brukt flagget, og under skifte og auksjon etter Christian Semb hadde Christian Semb Magnus kjøpt flagget.
Kommentarer
Legg inn en kommentar