Slaveskipperen

Lauritz Erichsen Minor 1749 – 1802 var min 3 x tipp-oldefar. Han ble far til Anna Charlotte Cathrine som giftet seg med Christian Semb. Deres datter Mathea Christine Semb giftet seg med Gabriel Kirsebom Kielland, og ble opphav til en av Trondheims-grenene av Kielland-slekten. 

Lauritz Erichsen Minor ble døpt 20. apr 1749 i Ærøskøbing, Ærø, Svendborg, Danmark. Minor er latin og betyr den yngre. Familien hadde tatt Minor som etternavn, og det er rimelig å tro at det var Erich Christian, faren til Lauritz, som var «den yngre». 

Dette var en periode da Danmark var styrt av kong Fredrik V, som regjerte fra 1746 til 1766. Ærøskøbing er en liten by og tidligere kjøpstad i Danmark. Byen ligger i Ærø kommune på Ærø, Region Syddanmark. Faren Erich Christian Hansen, var 38 år gammel når Lauritz ble født. Morens navn er ikke oppgitt i kirkeboka. Det var en tid med relativ fred for Danmark mens Lauritz vokste opp. Landet hadde hatt omfattende engasjement i europeisk konflikter gjennom hele 1600-tallet, men nøt ro på midten av 1700-tallet. 

Familien

Lauritz giftet seg 17.mai 1782 med Engel Christine Møller i Vor Frelser kirke i Christianshavn, Sokkelund,  København. Hun var født 1.nov 1759 i Stege, Mønbo, Præstø. Stege er hovedbyen på øya Møn sør for Sjælland. Stege var en by med jordbruk, handel og produksjon av sukker som var en av byens viktigste industrier. Engel og Lauritz fikk 7 barn. 

Familen bodde først Wildersgade i 1775 og 1782 i Ovengaden neden Vandet 31 i Christianshavn kvarter, København. I 1801 bodde familien i Store Strandstræde, Sankt Annæ Øster Kvarter, København.

Barna:

• Christian Lauritzen Minor ble født 18.sep 1783 i Overgaden Neden Vandet 31 i Vår Frelser sogn (Christianshavn) i København. Han døde trolig som 1.styrmann på fregatten Constantie Maria på en reise til Flensburg i 1806. 
• Anna Charlotte Cathrine Minor ble født 23.okt 1784 i Overgaden Neden Vandet 31 i Vår Frelser sogn (Christianshavn) i København og døpt 4.nov i Sankt Nikolaj kirke i Sokkelund. Hun giftet seg 9. nov 1811 Holmens sogn, Sokkelund, København med Christian Semb. De bosatte seg i Kristiania i Norge. Hun døde 8. aug 1860 i Akersveien, Kristiania.
• Hans Erichsen Minor døpt 18. juni 1786.
• Albrecht Friderich Minor ble født i Langgaten og døpt 28.mar 1788 i Holmens kirke, Holmens sogn, Sokkelund, København.
• Bolette Jacobine Minor ble født 18.sep 1790 i Store Strandstræde, Sankt Annæ Øster Kvarter og døpt 10. okt i Sankt Nikolaj kirke i Sokkelund. Hun giftet seg 15.aug 1816 i Oslo Domkirke i Kristiania med oberstløytnant Peter Michael von Vosgraff. Hun døde 7.okt 1847 i Pilestedet i Kristiania. De var barnløse.   
• Albretine Frederikke Minor ble født i Store Strandstræde i Sankt Annæ Øster Kvarter og  døpt 20.nov 1796 i Sankt Nikolaj kirke i Sokkelund. Hun døde før folketellinga i 1801.

Folketelling København 1801

Etter at skipskaptein Lars Erichsen Minor døde, levde Engel Kirstine i små kår i København. Når barna døde og eldste datter reiste til Norge etter hennes giftemål med Christian Semb i 1811, var det en god anledning å forlate Danmark også for henne og bosette seg hos Bolette Jacobine.

Det var bare to jenter som vokste opp og ble gift. Det var Anna Charlotte Cathrine og Bolette Jacobine som begge to havnet i Norge. Anna Charlotte Cathrine var den eneste som fikk barn, og ble opphav til en stor slekt.

Engel Christine Minor kom til Norge i 1814 og bodde i huset til sin svigersønn Peter Michael von Vosgraff i Pilestredet. Hun kom til et hus med mye selskaplighet og gleder over datteren Anna Charlotte Cathrine sine barn. Hun var blant annet fadder for sitt oldebarn Halfdan Magnus i 1833 sammen med Anna Charlotte Cathrine Semb, Christian Semb, oberst Vosgraff og Gabriel Kirsebom Kielland. 

Engel Christine døde 19.mai 1836 hos oberst Vosgraff og Bolette Jacobine i Pilestredet i Kristiania, Norge. 

På hennes kiste sto: 

«Herunder hviler de Jordiske Levninger af Salig i Herren hensovede Engel Christine Minor, født Jacobsdatter. Hun saae Verdens Lys i Stege paa Møen 1759, - forenedes i Ægteskablig forbindelse med Skibscaptain Lauritz Erichsen Minor 1782 den 17de May. I denne Forbindelse bleve Fire Sønner og Tre Døtre Deres fælles Glæde til Skiæbnen bøde den adskilles herneden 1802. Siden ene og i smaae Kaaer blev det tillige hendes tunge Lod at see sine Sønner og den Ene Datter at gaae forud til hine lysere Boliger, hvor hen hun først nu Selv gik efter 22 Aars Ophold i hendes nye Fødeland Norge, hvor Samvær med gjenlevende Tvende Døtre gav hende Glæde og lykkelige Dage til Livets Traad brast. Med vemodige Blikke og Taarer i Øyet staae ved denne Baare hendes i Livet sande Venner, - føle Smerten over Tabet, men haabe og ønske Fred over dette kiære Støv.»

Karlegging av Island

Laurits hadde også en bror. Hans Erichsen Minor (1740-78) fikk borgerskab i København 15.apr 1771, hvor han bodde samme sted som sin bror i Store Strandstræde. Han seilte med briggen Postillionen på 35½ comlæster i 1776 til Island for å kartlegge øya for tegne inn ankringsplasser, havner, oppdage fiskebanker og lage et pålitelig sjøkart. Det første virkelige sjøkartet over Island ble publisert i 1788. Det var fra innsiden av Faxaflói og basert på målinger gjort av Hans Erik Minor, kaptein for den islandske butikken i årene 1776 - 1777. Minor kom tilbake til Island våren 1778 og planla å måle videre. Men  han kantret med en jolle sammen med kartdesigner Friser ved skips-siden i Hafnarfjörður og druknet. Han var da ferdig med å måle fra Reykjanes til Snæfellsness. Kartet ble utgitt av Danish Surveying Institute.

Slaveskipper
Lauritz tok skippereksamen som 23 årig, og fikk borgerskab i København 1775. Kravene ved eksamen var: «Forstå tidsregning, høydemåling med sol og stjernene, feilretning av kompass med første og andre peiling utover horisonten, og asimut peiling til å beregne og forbedre. Altså utregning og tilpasning av det flate og voksende kartet, for å føre en korrekt journal, og sette kursen dit han har tenkt.»

Førstereisen hans var som første-styrmann på galeasen Johanne Marie til Riga. Broren hans Hans Erichsen Minor, var skipper. Lauritz var skipper første gang i 1775 på samme skute på en 4 måneders reise til Island. I 1779 var han skipper på galeasen Anne Birgithe Maria til Bilbao og Spania. 

Lauritz som nå kalte seg Skipper Lars Erichsen Minor, hadde i alt 9 turer til St.Croix eller St.Thomas i Dansk Vestindia som skipper på brigantineren Jomfru Sophia i 1780-87. Med barken Lovise var han i Vestindia to ganger og overvintret en gang under reisene på Grønland. Frakten besto hovedsakelig av kaffe, sukker, tobak, bomul, rom og madeira tilbake fra Dansk Vestindia.  

Her er mannskapet på en av reisene med Lovise på 89 læster ( ca 27 meter langt) den 2. april 1798. Destinasjon St. Croix i Vestindia:

• Kaptein Lars Erichsen Minor av København. 
• Overstyrmann: Anders Cay Larsen Dam fra København, 
• 2. styrmann: Crelles Asmussen fra Køge, 
• båtsmann: Cornelius Pedersen fra Trondheim, tømmermann: Johannes Thomsen fra København,  
• kjøkken: Peter Petersen fra Nordborg i Slesvig, 
• matroser: Lars Søren Christensen fra Læsø, Erich Myrberg fra Skåne, Cornelius Sørensen fra Canora, Jens Jensen fra Skåne, 
• ungmannskap: Jens Thomasen fra Læsø, Lars Erichsen fra Læsø, Lars N. Granjean fra Næstved, 
• bødker: Peter Jacobsen, 
• gutter: Tomis Nielsen fra Skåne, Christian Larsen fra København. 

Dansk Vestindia
Kong Fredrik V kjøpte Jomfruøyene i Det Karibiske hav i 1754. De Danske Jomfruøer eller Dansk Vestindia ble en dansk koloni i Karibia. Kolonien besto av tre øyer: Saint Thomas, Saint John og Saint Croix. Saint Croix var den største av øyene med den største befolkning. Her anla danskene byen Christiansted. Det bodde om lag 5 000 mennesker i byen rundt 1800. 

Byen var ikke noen utkant på 1760-tallet. Den hadde hus og regulerte gater med et yrende folkeliv, og var beskyttet av kanonene fra fortet Christiansvern. Guvernøren og kongens øvrige embedsmenn var byens overklasse, sammen med plantasjeeierne. Selskapslivet florerte, flotte kareter kjørte omkring i gatene og kvinnene var vakkert kledd. Den dansk-norske koloniøya hadde på denne tiden 18 000 innbyggere, og bare 10 % av disse var den hvite, frie delen av befolkningen.

Økonomien i Dansk Vestindia var avhengig av slaveri. Danske kolonister utnyttet en lønnsom trekanthandel. Danskene eksporterte skytevåpen og andre varer til Gullkysten i Afrika (Ghana i dag) i bytte mot slaver. Slavene ble fraktet til Dansk Vestindia for å arbeide på sukkerplantasjene. Kolonien eksporterte på sin side sukker, rom og melasse til Danmark.  

Fra 1778 til 1789 seilte i alt 50 danske skip til sammen 17.113 slaver fra Afrika til  Vestindia, hvorav 6.229 kom til de dansk-vestindiske øyene. I 1791 var det 27 608 slaver i Dansk Vestindia, men de offisielle tallene for antall slaver er trolig for lave. I 1792 var Danmark-Norge den første europeiske slavehandelsstaten som bestemte seg for å avskaffe slavehandelen fra Afrika til Vestindia. Bare kjøp av nye slaver fra Afrika var forbudt. Slaveri og intern handel i Dansk Vestindia var fortsatt tillatt, og spesielt St. Thomas forble en viktig transitthavn for slaver til Puerto Rico, ikke minst via spanske slavehandlere. Danske skip fraktet også over 12 000 slaver til Cuba mellom 1790 og 1807.

Danmark-Norges var aktiv på maritim handel. Det kom til å prege karrieren til Lauritz som skipskaptein.  Danmark-Norge klarte å få nøytralitet i utenrikssaker, slik at skipsfart og handel kunne blomstre på tross av de pågående krigene andre steder i Europa. Betydelige endringer var på vei med den franske revolusjonen i 1798, men det fikk ikke Lauritz oppleve.  

Saint Croix 1802

Fregatten Stærk Odder med Lars som skipper, gikk ut fra København 1.mai 1802, og med destinasjon St. Croix  i Vestindia. Den 30.jul 1802 kunngjør Lars at Stærk Odder har ankommet Christiansted på St. Croix og åpenet butikk i huset til David McFarlane. Her solgte han smør, sild, erter og neger-piper. 

15.sep samme år erklærte han i Royal Danish American Gazette at han var seile-klar. 1.okt spør skifteretten i samme avis om noen har krav i boet etter Lars Erichsen Minor. Han fikk gulfeber og døde i slutten av september 1802. 

Fregatten kom heller ikke tilbake, for den forliste med 14 mann utenfor kysten av Nord-Amerika i 1803.